Pensjonistforbundet

Stadig flere av Pensjonistforbundets medlemmer opplever den lange ventetiden som uheldig og problematisk. Dette blir derfor en viktig sak forbundet vil jobbe med i 2025. 

## 52 ukers ventetid

Flere steder i Norge er det altfor lang ventetid for hjelp med hørselen. I Ullensvang kommune er det nå hele 52 uker å vente. 

Pensjonistforbundet i Odda og Tyssedal tok sammen med eldrerådet kontakt med helseminister Jan Christian Vestre (Ap), og utfordret ham til å gjøre noe med problemet. 

– 52 uker er altfor lenge. God hørsel er avgjørende for å kunne fungere sosialt. Forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, kan føre til demens, skriver de i brevet til Vestre. 

Allerede i 2017 startet arbeidet med å få til et lokalt tilbud ved sykehuset i Odda. Så langt har lite skjedd. Årsaken skal være mangel på audiografer og økonomi. 

## Mange gir opp

– Etter vår oppfatning er det mangel på vilje. «Markedet» i Indre Hardanger og deler av Kvinnherad er stort nok. Reisen tur/retur Haugesund er svært lang for mange av oss eldre. Dette medfører at mange gir opp og lar heller «humla suse», sier Gunvor Riim Opedal, leder i Pensjonistforbundet Odda Tyssedal til Hardanger Folkeblad. 

Nå ber de altså helseministeren ta grep, og viser til rapporten «[Utredning av tilbud til hørselshemmede](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede)» presentert av Helsedirektoratet i 2020. Rapporten presenterte flere forslag til løsninger, som for eksempel ambulerende audiografer og lokalmedisinske sentre. 

## Ventetidsløftet

– Rapporten ligger sannsynligvis godt gjemt i en skuff. Ventetida fra 2020 til 2024 har i hvert fall blitt vesentlig lenger. Tiltakene som ble foreslått har enten ikke fungert, eller de er ikke gjort noe med, påpeker Pensjonistforbundet og eldrerådet i sitt brev. 

Helse- og omsorgsdepartementet har svart skriftlig på henvendelsen, takket for innspillene, og lovet å ta dem med i det videre arbeid med [Ventetidsløftet](https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/innsikt/ventetidsloftet/id3044263/) som regjeringen lanserte våren 2024. Målet til regjeringen er å få til en tydelig nedgang i ventetidene ved norske sykehus allerede i 2025.

Brev til helseminster Jan Christian Vestre (Ap)

Brev til helseministeren.pdf

Ventetidsløftet - Ventetiden for å få utredning og behandling for hørselstap.pdf

Vedlegg

Altfor lang ventetid for hørselshjelp 

–  Digital utbygging er nødvendig. Mange eldre bor i distriktene. Disse må ikke bli holdt utenfor det digitale fellesskapet. Men det hjelper ikke med for eksempel digital hjemmeoppfølging av eldre hvis de ikke har kompetanse til å ta systemene i bruk, sier Davidsen.

Han savner en konkret, god og strukturert plan for opplæring av eldre som ikke behersker digitale verktøy. Den må også inneholde økonomiske midler til gjennomføring.

## Høyt ambisjonsnivå 

Regjeringens nye [digitaliseringsstrategi](https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/ny-nasjonal-digitaliseringsstrategi/id2982892/) som ble lagt frem i dag, setter retning for det digitale Norge og har et høyt ambisjonsnivå. Statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung presenterte hovedlinjene i strategien.

For å lykkes, trengs et sterkt samarbeid mellom stat, kommuner, næringsliv og akademia, frivillig sektor – og befolkningen. Statsråden presiserer at superraskt internett for alle er et spleiselag mellom det offentlige og private selskaper.

Eldre er ingen stor del av strategien. De nevnes kun tre ganger.

## Trenger opplæring

Ved lanseringen sa imidlertid statsråden:

– Digitalt utenforskap – dette kan vi ikke akseptere. Eldre skal ikke stå utenfor. Vi må hjelpe flere, sa Karianne Tung. Hun informerte også om utvikling av løsninger som skal gjøre det enklere å være digital verge eller pårørende. 

–  Vi er fornøyd med at regjeringen inviterer til spleiselag, men det er viktig at de stiller krav til telekomutbyggerne. Og vi trenger digital opplæring av eldre i de samme distriktene, sier Davidsen.

Savner en plan for digital opplæring

Pensjonistforbundet Hedmark

Programmet for samlingen er både omfattende og spennende. Åpningsforedraget om e-helse i hjemmet står konsulent Trond Sætrang for. Hvordan utnytte teknologi til å skape trygge hjem og gode pensjonistår,- det er spørsmålet han belyser.

Hedmarkspolitikernes syn på eldrepolitikk, og hva de vil arbeide for: Det vil delegatene få vite når debattleder Harald Olimb Norman utfordrer stortings- og fylkespolitikere.

Datasikkerhet er aktuelt tema, og på dag 2 kommer Politiet for å informere og gi råd om tiltak for ikke å bli svindlet.

Hvilke muligheter har foreningene til å få støtte fra forbundet til datakurs,- og hvordan går de fram for å få det til,- det er et innslag på ledersamlingen.

Siste foredraget på samlingen er nytt om de kommunale eldrerådene. Her vil sentralstyremedlem Jørund Hassel informere.

Inniblant disse sakene blir det sjølsagt rom for spørsmål og synspunkter fra delegatene.

Ledersamlingen i gang!

For at flere eldre skal få kjennskap til teknologi som kan hjelpe dem i hverdagen, trengs det frivillige ambassadører som har kunnskap, og kan formidle dette videre lokalt. 12.-13. mars arrangerte Pensjonistforbundet nok et kurs for nye ambassadører. Det betyr at korpset nå teller over 300 totalt.

20 deltagere fra nord til sør i landet var samlet på Øvre Sem gård i Asker for å lære både om kunstig intelligens, velferdsteknologi, støtteordninger og mye mer. Sist, men ikke minst var det en grundig omvisning hos Atri-X visningssenter for frihets- og velferdsteknologi i Bærum, der et hundretalls hjelpemidler er utstilt; alt fra digital trygghetsalarm og GPS-løsninger til medisindispenser, spesialutformede spiseredskaper, kalendre og hjelpemidler for syn og hørsel.

## – Utrolig lærerikt

– Velferdsteknologi gir både muligheter og utfordringer. Etikk og datasikkerhet er viktig. Det samme er autonomi og frivillighet, sa Mari Ågren og Anne Berit Fossberg ved Atri-X visningssenter. De demonstrerte teknologiske løsninger både beregnet på bruk i hjemmet, og i institusjon.

– Utrolig lærerikt, sa flere av deltagerne ved kursets slutt. Noen av dem hadde kunnskap om temaet velferdsteknologi fra tidligere, mens andre var mer ukjent med både utstyr, muligheter og begreper.

## Sprer kunnskapen videre

Etter gjennomført kurs kan teknologiambassadørene informere videre om mulighetene velferdsteknologi gir, slik at flere blir motiverte til å ta mulighetene i bruk.

Ambassadørene kan holde foredrag for pensjonistforeninger eller andre lag og organisasjoner, delta som brukerrepresentant mot ansvarlige i hjemkommunen, eller spre budskapet på andre måter. De blir en del av vårt store nettverk av ambassadører for velferdsteknologi.

## Les mer om velferdsteknologi

*   [Vil du bidra til at eldre får flere gode hjelpemidler i hverdagen?](https://www.pensjonistforbundet.no/vil-du-bidra-til-at-eldre-far-flere-gode-hjelpemidler-i-hverdagen)
*   [Helsedirektoratets side om velferdsteknologi](https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi)
*   [Atri-X i Bærum kommune](https://www.baerum.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/velferdsteknologi/atri-x/)

IMG_0189

IMG_0194

IMG_0212

IMG_0241

IMG_0253

IMG_0271

IMG_0167

Vil bidra til at flere får gode hjelpemidler i hverdagen

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Økt medlemstall, økonomisk overskudd og stor eldrepolitisk virksomhet,- det er essensen av årsmeldingen som styret legger fram for delegatene. Ved årsskiftet hadde fylkesforeningen 6.399 medlemmer som er litt mer enn foregående år. På årsmøtet utfordres delegatene til å intensivere vervearbeidet. Målet er 4 % stigning det kommende året, begrunnet med at jo flere medlemmer, jo større eldrepolitisk gjennomslagskraft lokalt og sentralt.

Driften gikk siste året med et netto resultat på 88.000 kroner. Men med stigende priser og kostnader har styret likevel funnet det vanskelig å presentere et budsjettforslag for 2024 uten å måtte presentere røde tall på bunnlinjen.

FP Hedmark har 36 lokalforeninger etter at det siste året ble stiftet ny forening i både Sør-Odal og Hamar.

Eldre som har behov for tekniske hjelpemidler, kan nå søke råd og hjelp hos i alt 14 teknologiambassadører rundt om i Hedmark. Dette er personer som har oversikt over alt som finnes av hjelpemidler som gjør hverdagen enklere. På fylkeskontoret kan eldre få vite hvem som er nærmeste ambassadør.

Teknologi omfatter også bruk av data, og Pf Hedmark har via Brettskolen kjørt flere kurs i bruk av smarte telefoner og nettbrett.

Siste året arrangerte fylkesforeningen (sammen med PF Oppland) for 7.gang aktivitetsdager på Savalen, denne gang med rekorddeltakelse. Men det er allerede klart at denne rekorden blir slått allerede nå i 2024 siden mer enn 200 har meldt sin ankomst til aktive og sosiale dager 17.-20.juni.

Fylkesleder Jan Tyriberget er foreslått gjenvalgt, og det samme gjelder det øvrige styret fra 2023. Nye forbundsregler gjør at årsmøtet denne gang må utvide styret fra 5 til 7 medlemmer, og her vi trolig Nord-Odal og Rena & omegn få inn hver sin representant i ledelsen, skal vi tro valgkomiteen.

Det går mot aktive og spennende dager på hotellet ved Elgstua.

Klart for årsmøte 2024

De første beboerne flyttet inn i hagebyen 5. mars. Noen dager før var det åpent hus, slik at folk fra nærmiljøet og andre interesserte kunne få informasjon og omvisning.

– Dette er et spennende og nytenkende prosjekt, sa Anne Hanshus, Pensjonistforbundets seniorrådgiver innen helse.

## Trygg utendørs

Til sammen har Furuset hageby 112 plasser fordelt på 14 små boenheter. 8 beboere skal dele stue og kjøkken, og tanken er at de skal lage sin egen mat og leve mest mulig normalt. 32 av plassene er beregnet på yngre mennesker med demens.

Alle beboere får eget rom med dusj og toalett, og sitt egen navn og bilde på inngangsdøren.  De får utdelt en brikke som kan låse opp riktige dører og gi tilgang til soner utendørs, og som samtidig sender GPS-signaler som de ansatte kan følge med på. De nærmeste pårørende vil også få utdelt adgangsbrikker, slik at det skal være enkelt for dem å komme på besøk.

På taket er det anlagt en stor takhage som snart skal vokse seg grønn og frodig. Her blir det turløype, sittemuligheter, urtehage og utekjøkken. Det skal være trygt for beboerne å bevege seg utendørs, for eksempel i en av de tre sansehagene.

## Må ha nytte og glede av boformen

Oslo kommune eier og drifter hagebyen som er beregnet på personer med demens, og som trenger heldøgns omsorg. Det er samtidig et vilkår at de har nytte og glede av boformen som tilbys, og de ulike fasilitetene på området.

Det betyr at det kan bli en viss utskifting av beboere etter hvert, dersom man ser at noen blir for dårlige til å ha glede av tilbudene.

## Interesserte frivillige

– Vi synes det er veldig hyggelig hvis folk fra nabolaget også vil bruke hagebyen, sier institusjonsleder Anne Gry Neby som inviterte til åpent hus. Flere hundre mennesker møtte opp, og benyttet anledningen til å se både kafe, beboerrom, butikk, treningsrom og bibliotek. Ut over våren vil dette være tilbud som også folk fra lokalmiljøet kan benytte.

Hagebyen vil satse bredt på å samarbeide med frivillige, og blant annet la dem låne lokaler gratis mot at de bidrar med noe for beboerne, som for eksempel strikkekafe, musikkveld eller annet. Flere foreninger har allerede meldt sin interesse for å bidra som frivillige, blant dem [Bydelsfedrene](https://bydelsfar.no/).

Aktivitør Tonje Tysland forteller at det vil komme et bookingsystem, slik at det blir enkelt å se når ulike rom er ledige, og kan reserveres.

## Frihet og trygghet

Livet i hagebyen byr på stor frihet til å bevege seg rundt både ute og inne til alle årstider. For at dette skal være trygt, er bygget utstyrt med topp moderne velferdsteknologi.

For eksempel vil det gå en alarm hos de ansatte dersom en beboer går utenfor sin trygge sone når de for eksempel har vært i "butikken" for å kjøpe seg noe. Alle bad er moderne utstyrt med heve- og senketoalett med dusj og føhn, og vask med stødige håndtak. I tillegg er rommene digitalt overvåket, slik at de ansatte kan følge med dersom noen skulle trenge hjelp.

## – Trenger nok personell

– Dette tilbudet er spennende å følge med på. Vi tror Furuset hageby også vil kunne være en ressurs for eldre i nærmiljøet. Hagebyen legger vekt på at beboerne skal få en mer normal og aktiv hverdag og har gode tilrettelagte uteområder. Pensjonistforbundet er positiv til bruk av velferdsteknologien, men det skal være til det beste for både beboeren og helsepersonell. For at Furuset hageby skal være et godt og trygt hjem for beboerne, vil tilstrekkelig og forsvarlig personell være det viktigste, sier Anne Hanshus.

[Les mer om Furuset hageby her.](https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorgsbolig-og-sykehjem/sykehjem/alle-sykehjem-og-helsehus/furuset-hageby/)

Hyggelig stue i en av boenhetene for åtte personer.

Stue

Skilt og fargekoder skal gjøre det enklere å finne frem. 

Bygata skilt

Alle beboerene vil få slike brikker som gir adgang til "sine" trygge soner.

Brikke

Ny og innovativ "demenslandsby"

Hun deltok nylig på E-helsekonferansen EHiN 2023, og var med i paneldebatt om eldrebølgen, og hvordan Norge og Norden kan møte de utfordringene som står foran oss; mangel på ressurser og større krav til helsetjenester.

Minsaas fikk spørsmålet: _Tar dagens pensjonister for lite ansvar for sin egen alderdom? Venter de på staten? Hva med fremtidens pensjonister – kommer de til å kunne ta ansvar selv?_

 **–** Dagens pensjonister tar absolutt ansvar for eget liv - på samme måte som andre gjør det. Undersøkelser viser at pensjonister generelt er store bidragsytere i frivillig arbeid, er aktive, spreke og lykkelige. Men spørsmålet er i hvilken grad hver og en av oss kan ta ansvar for eget liv den dagen helsen svikter, og vi trenger hjelp, sa hun.

## **Bedre støtteordninger**

– Et annet viktig spørsmål er økonomi. I hvilken grad har for eksempel en minstepensjonist økonomi til å utbedre egen bolig, eller flytte til en mer egnet bolig? Hvilket sikkerhetsnett finnes? «Bo trygt hjemme»-reformen har mange gode intensjoner – men så langt følger det ikke med penger. Vi trenger ordninger som gir støtte til å tilpasse egen bolig. I tillegg må det bygges langt flere boliger som er tilpasset alderdommen, sa hun.

Lokalt er det viktig at det fins gode møteplasser for eldre, og i helsetjenesten bør det investeres mer i forebygging. Hvert år er det mer enn 9000 hoftebrudd i Norge.

– Dersom kommunen forebygger to hoftebrudd med gode hjelpemidler, sparer samfunnet en million kroner, og to personer slipper smerte og nedsatt livskvalitet, sa Minsaas.

## **Trenger mer informasjon**

Det fins mange muligheter og teknologiske hjelpemidler, men pensjonister trenger mer informasjon om hva som finnes, hva de kan gjøre selv, og hva kommunen kan bidra med. Dette er et viktig forebyggende arbeid for at vi skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Mye helseinformasjon er i dag digital og ikke tilgjengelig for alle. Det er derfor fortsatt behov for digital opplæring for å sikre at viktig informasjon når ut til alle. Her har blant annet Pensjonistforbundet bidratt i en årrekke, med prosjekter, informasjon og opplæring.

Les mer om E-helsekonferansen: [https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/](https://ehin.no/2023/sessions/greybox-3/)

Pensjonister tar ansvar – men trenger mer informasjon

Da Pensjonistforbundet Hedmark i 2013 - som den første fylkesforeningen i landet - startet med datakurs for eldre, så knapt noen for seg hvilken suksess dette skulle bli. På disse årene er det holdt kurs i bygder og grender, og hundrevis av pensjonister er satt i stand til bedre å mestre håndteringen av PC'er, smarte telefoner og nettbrett.

Med utspring i Hedmark er det hittil holdt over 150 lokale kurs. De fleste i Hedmark, men også mange i Oppland og Akershus, og faktisk med "avleggere" i Østfold og Telemark. Pensjonistforbundet Hedmark har i sannhet satt sitt preg på dataopplæringen blant eldre!

Det stadig økende omfanget av svindelforsøk gjør mange utrygge i sin digitale hverdag. Derfor lærer deltakerne på kursene våre flere konkrete grep som reduserer faren for å bli et offer for svindlerne. Kursene omfatter ellers praktiske utfordringer som en møter i hverdagen og som setter en bedre i stand til å utnytte digitale tilbud og tjenester.

Pensjonistforbundet sentralt har de siste årene fått statlige midler til å drive gratis opplæring ute i distriktene. Fra 1/1-2024 bortfaller dette statlige tilskuddet til forbundet. I stedet styres pengene til kommunene som så skal sørge for at datakursene fortsetter. Men hver kommune må aktivt søke om midlene. Uten søknad får de ingen ting - og da uteblir den viktige dataopplæringen for eldre.

Datakursene stadig populære

Pensjonistforbundet Agder

Mange herrer (TA-er) på den ene sida av bordet under TA-samlinga, fv Torgrim Nordgarden, Lars-Ivar Gjørv, Bjørn Røhme Berger, Knut Olsen, Kjell Steinsholt og Leif Emanuelsen.

TA-samling 27

Lederen av HTU (Helse- og teknologiutvalget) Vera Hejna Romstad ønsket velkommen til TA-samlinga (teknologiambassadørsamlinga) onsdag 27. september, der nesten halvparten av TA'ene på Agder møtte. Det er viktig å møtes for å dele erfaringer, inspirere hverandre og få tips og idéer.

Etter ei god presentasjonsrunde, fortalte deltakerne om forventningene til samlinga, samt informerte om hvordan de jobbet i sin kommune.

Kjell Skarheim hadde med seg masse duppedittar som lå framme på 3 bord, Vera Hejna Romstad presenterte produkter og Kjell Steinsholt la ut om reformen "Bo trygt hjemme". Til slutt ble det orientert fra den nasjonale helsekonferansen i Drammen 19. september.

Inspirerende TA-samling

Pensjonistforbundet Finnmark

## **MØTE MED PENSJONISTFORBUNDET.**

Pensjonistforbundet med leder Jan Davidsen og generalsekretær skulle ha møte med styret i Pensjonistforbundet Finnmark 8. mai. Jan Davidsen meldte forfall, slik at møtet ble gjennomført med generalsekretær Arne Halaas.

Formålet med møtet var å bli kjent med fylkesstyret og gi informasjon om Pensjonistforbundet og dets arbeid.

Fra venstre: Arne Halaas, Tor Magne Olsen, Brita Kåven, Roald Basma, Arnhild Hegge, Per Hindenes og Bjarne Store-Jakobsen. Foto Arne Josvald Sabbasen.

20230508_144335

STATSBUDSJETT – TRYGDEOPPGJØR

Pensjonistforbundet er opptatt av kommuneøkonomi, alle kommuner skal ha råd å drive på en forsvarlig måte, og spesielt innenfor helse og omsorg.

 Årets trygdeoppgjør blir avgjort sannsynligvis den 23. mai, og pensjonister kan få ca. 7 % økning, mens arbeidstakere får 5,2 – 5,4 %. Grunnen til øking til pensjonister er at vi får dekket etterslepet de siste årene, og at prisstigningen var høyere i fjor enn det trygdeoppgjøret la grunnlag for.

 LANDSMØTE.

Landsmøte planlegging er godt i gang, til landsmøtet kommer rundt 180 delegater, pluss fylkessekretærer, administrasjon, gjester og andre.

 Det er kommet inn rundt 350 forslag som skal behandles, mang av forslagene er samme sak, de fleste forslagene er på medlemskontingent. Sentralstyrets forslag på medlemskontingent er at den stiger med kr. 80.- pr. år frem til 2026. Begrunnelse for øking i medlemskontingent er at fylkessekretærer blir ansatt av Pensjonistforbundet sentralt og at stillingene blir 100%, men den daglige ledelse blir mellom fylkesstyrene og fylkessekretærene.

 Forslag også om tilskudd til fylkesforbundene må det tas hensyn til geografi og lokale forhold, i dag er tilskuddet lik til alle fylkesforbundene.

 KOMMUNEVALG.

Til gjennomføring av valgmøter i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg i høst har Pensjonistforbundet avsatt kr. 50.000 til hvert fylkesforbund, og det må søkes. Styret i Pensjonistforbundet Finnmark har planlagt å avholde valgmøter i Kirkenes, Karasjok og Alta.

 ELDRERÅD.

Regjering har lovet å bevilge penger til opplæring av eldrerådene. Opplæring av eldrerådene er blitt gitt i samarbeid mellom Rådet for aldersvennlig Norge, KS og Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet er med å fremme eldrepolitikk i eldrerådene og i kommunene.

## **STYREMØTE.**

Første styremøte etter årsmøte i år ble avholdt 9. mai i Alta. Et av styremedlemmene, Solveig  Zahl-Johansen hadde meldt forfall.

Styremøte i Alta 9.5.23. Fra venstre Arnhild Hegge, Per Hindenes, Bjarne Store-Jakobsen, Berit A. Bongo (helseutvalg), Roald Basma Tor Magne Olsen og Brita Kåven. Foto Arne Josvald Sabbasen

20230509_120908

 **Valgkamp**

Valgmøtene planlegges å holdes i Kirkenes, Karasjok og Alta. Møtene gjennomføres i samarbeid med lokalforeninger og samarbeids organisasjoner.

Møtene gjennomføre i slutten av august og begynnelsen av september.

 **Foran landsmøtet**

Forberedelse møte før landsmøte holdes på Teams torsdag 25. mai. På møtet deltar valgte landsmøtedelegater. Formålet med møtet er å gjennom saker, spesielt saker fra Finnmark, slik at delegatene er forberedt til landsmøtet. Delegatene har fått tilsendt dokumenter, det ble sendt i Posten og veier nærmere 3 kg!

 **Møteplan for styre i Pensjonistforbundet Finnmark frem til juni 2024.**

20\. juni 2023                         styremøte teams

15\. august 2023                    styremøte Vadsø, Arnhild undersøker møterom

18.-19. september 2023       jubileumsmøte og kurs

24\. oktober 2023                  teams styremøte

4\. - 5. desember 2023           styremøte Hammerfest

15\. januar 2024                     styremøte Lakselv

5\. mars 2024                         styremøte fysisk, sted ikke bestemt

26.mars 2024                        styremøte før årsmøte.

26\. - 27. mars 2024               årsmøte

7\. mai 2024                           styremøte Karasjok

17\. juni 2024                         styremøte teams

**Lokallagsmedlemskap – direkte medlemmer**

Pensjonistforbundet Finnmark ved nestleder Arnhild Hegge arbeider med å få direktemedlemmer i lokalforeningene. Direktemedlemmer er medlemmer i Pensjonistforbundet, men ikke tilknyttet lokalforeningen, og da får ikke lokalforeningen medlemskontingent for disse medlemmene.

 **Arbeidsutvalg i Pensjonistforbundet Finnmark**

Arbeidsutvalg består av leder Per Hindenes, nestleder Arnhild Hegge og styremedlem Roald Basma.

##  **SMARTHUSET.**

I forbindelse med møte i Alta besøkte styre Smarthuset i Alta.

Smarthuset i Alta ble satt i drift 19.oktober 2017. Konseptet har i løpet av denne tiden blitt et godt innarbeidet tilbud for innbyggere, tjenesteutøvere, utdanningsinstitusjoner, lag og foreninger i hele regionen, som visningsarena for velferdsteknologi og smarte hjelpemidler

Smarthuset i Alta viser ulike velferdsteknologiske løsninger og smarte hjelpemidler som kan bidra til 

*   Økt trygghet for hjemmeboende, pasienter og pårørende 
*   Større egenmestring 
*   Bedre arbeidshverdag for ansatte i tjenesten 
*   Smartere måter å jobbe på. 

Vi fikk informasjon, demonstrasjon og omvisning av rådgiver Hege Stenbakk på Smarthuset. Vi fikk demonstrert utstyr som bidrar til at man kan bo trygt hjemme, hjelpemidler som gjør arbeidet lettere å utføre.

Men også utstyr som sykehus og hjemmesykepleiere kan bruke for å kunne gi trygghet og tjenester til den enkeltes behov

Hege Stenbakk er flink til å fortelle og forklare slik at det er lett forståelig.

Teknologi kan også brukes til å aktivisere og underholde brukere. Musikk-dukke som spiller musikk som du liker, f.eks. fra en bestemt tid (da du var tenåring), kjæledyr som oppfører som levende dyr. Det som kanskje var mest imponerende var en prosjektor i taket som viste bilde på bordet, og der kunne man velge puslespill, andre spill og mange andre aktiviteter.

For å forstå hva dette går ut på, så vil vi anbefale besøk på Smarthuset i Follums vei 39, Alta. For visning på Smarthuset, kontaktes via e-post [smart@alta.kommune.no](mailto:smart@alta.kommune.no) eller telefon 78 45 54 00 (ukedager kl. 08:00 – 15:00).

Hege Stenbakk demonstrere en seng som skal hjelpe til å sovne. 
Arnhild prøver senga og holdt på sovne av.

20230508_163436

Kjøkken med kjøleskap som man kan se inn i uten å åpne døra, skap og bord som kan senkes og heves, vifte over komfyr starter når komfyrer slås på og mye annet.

20230508_170916

Smarthuset jobber med å få visning via internett, her viser Hege Stenbakk hvordan det kommer til å se ut når visning kommer på internett. 
Men vi vil anbefale fysisk besøk. Alle foto Arne Josvald Sabbasen

20230508_171057

Nyhetsbrev - mai 2023

En særdeles engasjert og taletrengt Dagfinn Haarr midt i kåseriet på helsekonferansen.

Dagfinn Haarr

Kjell Steinsholt i Helse- og teknologiutvalget i Agder, holdt en interessant innledning om Bo trygt hjemme-reformen.

Kjell Steinsholt

En svært fornøyd leder av Helse- og teknologiutvalget i Agder, Vera Hejna Romstad, ledet helsekonferansen på en utmerket måte.

Vera Hejna Romstad

En av de mest aktive deltakerne på helsekonferansen, Kåre Usterud, leder av Froland Pensjonistforening.

Kåre Usterud

Ruth Kirsti Stie fra Varodd Velferdsteknologi viste fram ei høyteknologisk seng til stor fornøyelse for deltakerne.

Ruth Kirsti Stie 2 (2)

Glimt fra helsekonferansen

Pensjonistforbundet Østfold

Vi fikk en tydelig anbefaling da vi tok kontakt med forbundet, om hvor vi kunne besøke et godt og velfungerende seniorsenter da etterspørselen vokser ved dette tema.

Det er flere engasjerte medlemmer i Østfold, som brenner for slike muligheter - og som så gjerne ønsker å se på mulighetene.

Dermed var valget enkelt for neste utflukt, vi tar en tur til Kongsvinger og besøker deres Seniorsenter, med mange gode muligheter og fortsatt i vekst.

Her ble vi tatt imot at både leder for selve Seniorsenteret, og leder for Pensjonistforbundet Kongsvinger, fantastisk hyggelig var det.

Videre fikk vi også møte på Kongsvingers egen Seniorkoordinator, Kirsti Skjæran, med mange gode orienteringer om senteret og prosjektet generelt.

  

Vi fikk god omvisning, orienteringer om alt fra oppstart, til ønsket utvikling. Vi fikk se "labben", med flere demonstrasjoner av tilrettelagte "verktøy" og utrolig god bevertning. Vi er kjempe fornøyde med besøket, og håper det kan inspirere oss til å jobbe frem slik ordning også her i Østfold.

  

Under kan dere se et lite bildedryss fra dagen;

333240563_650229586863934_1887143604522281184_n

333062933_1205625573393009_8870667231779705944_n

333078807_510502257963624_1583285781500201570_n

333047903_1245058026123186_51093660826752512_n

333047903_140903488903312_8029333237321571306_n

Lederforum Mars

Suksessen med datakurs for pensjonister fortsetter. Stadig nye arrangører ber om å få arrangere Pensjonistforbundets gratiskurs. Allerede ved årsskiftet var kursplanen fylt opp helt fram til sommerferien.

Hedmark var første fylket i landet med organiserte datakurs for eldre. Ved starten av denne virksomheten dreide alt seg om PC'er. Nå er det fokus på nettbrett og smarte telefoner. Siden starten i 2013 har vi nå arrangert omlag 140 datakurs.

Pensjonistforbundet sentralt står bak kursene med full finansiering slik at alt er helt gratis for deltakerne. De lokale pensjonistforeningene er tekniske arrangører og sørger for egnede lokaler og påmeldingen. Selve undervisningen utføres av Finn-Åge Løvlien fra Brettskolen. Han har lang erfaring i å undervise om data for eldre.

På kursene lærer deltakerne å innstille brett/smarte telefoner ut fra egne behov og ønsker. De lærer hvordan en enklest og raskest kan finne informasjon, kultur og underholdning på internett, hvordan laste ned - bruke - og eventuelt slette apper, en rekke praktiske knep og triks,- og ikke minst: Datasikkerhet!

I takt med stadig økende fare for trusler og svindel på internett vies det nå mye tid på kursene på å forklare deltakerne hvilke farer som lurer, hvordan den enkelte best kan beskytte seg,- og om sikker bruk av passord og innlogginger.

Slik er kurskalenderen dette første halvåret i 2023:

Brumunddal 11/1-12/1, Sør-Fron (Oppland) 16/1-17/1, Rena & omegn 20/2-21/2, Nordre Trysil 27/2-28/2, Ljørdalen 2/3-3/3, Lørenskog (Akershus) 8/3-9/3, Moelv 20/3-21/3, Lørenskog (Akershus) 19/4-20/4, Våler 26/4-27/4, Stor-Elvdal 8/5-9/5, Snertingdal (Oppland) 30/5-31/5, Snertingdal (Oppland) 5/6-6/6.

**_Ønsker foreningen din å arrangere kurs om nettbrett og smarte telefoner, - kontakt fylkessekretæren eller ring Brettskolen tlf. 906 68 262._**

En vinter med mange datakurs

Pensjonistforbundet Akershus

Dette er tenkt som en videreføring av Kolbotn biblioteks **På nett klokka ett** tirsdager, mens **Datastue Kolbotn** holder seg til forskjellige temaer og legges til torsdager. De forskjellige temaene blir meldt i forkant.

Datastue Kolbotn hadde sin første samling torsdag 16. februar og tema var mobiltelefon og nettbrett. Maks deltagere på hvert kurs er 8 - åtte deltagere - og det første kurset har seks deltagere. Kurset går over tre dager og neste datoer for disse deltagerne blir 2. og 16. mars.

Kursene subsidieres av både Pensjonistforbundet og Seniornett og egenandelen er 200,- kr. for kurset som går over tre dager.

**Kursene i Fet** går over fire dager og deltakerne lager felles lunsj, noe som også gjør samlingene til en sosial sammenkomst. Instruktørene (tre medlemmer) som underviser, har i forkant fått kurs av representant fra Seniornett.

Pensjonistforbundet Akershus oppfordrer sine lokalforeninger til å gjøre det samme - og gi oss gjerne beskjed om det er flere foreninger som har satt i gang med datastuer!

Datastuer på Kolbotn og i Fet!

Pensjonistforbundet Rogaland

Årets senior er en pris som deles ut årlig av Sandnes eldreråd i forbindelse med markeringen av årets seniordag. Prisen går til en person eller forening som har utmerket seg eller bidratt mye i det frivillige arbeidet blant eldre i Sandnes. Torgersen fikk prisen for sitt arbeid med å gi pensjonister og eldre opplæring i databruk. På Frivillighetssentralen i Langgata har han holdt flere kurs og det blir flere framover.

Vi gratulerer Jan Salve Torgersen med velfortjent pris!

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse