Pensjonistforbundet

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet 19. mai, og regjeringen presenterte sitt tilbud den 22. mai. Oppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget i juni.

## Våre krav

Vi [fremmet en rekke krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/vi-har-levert-kravene-til-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) til årets trygdeoppgjør; blant annet at minstenivåene skulle løftes over fattigdomsgrensen, og at alle pensjonister skulle garanteres et kronetillegg gjennom ekstra midler over statsbudsjettet.

– I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle. Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre. For å sikre et sosialt oppgjør burde alle sikres et garantert minstebeløp, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Nå skal vi jobbe målrettet mot aktuelle stortingspolitikere, sier han.

Situasjonen for mange alderspensjonister og uføre er at pengene knapt strekker til, i en hverdag med økte kostnader.

*   Ingen bør leve av en alderspensjon fra folketrygden som er lavere enn fattigdomsgrensen.
*   Minstenivå over fattigdomsgrensen er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.
*   På tross av ekstraordinær økning til enslige minstepensjonister, ligger de fortsatt omtrent 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. 

– Vi setter nå vår lit til Stortinget, og at de gjennom revidert nasjonalbudsjett gir et kronetillegg til de som har minst, slik at trygdeoppgjøret får den sosiale profilen som er nødvendig for å fjerne fattigdommen blant eldre og uføre. Stortinget må også sørge for å skjerme bostøtteberegningen, slik at ikke staten gir med den ene hånden og tar igjen med den andre, sier han. 

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget.

Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

## Årets resultat

Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. For å oppnå dette øker pensjonene med 3,71 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon.

Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

Uføretrygden øker med 4,94 prosent med virkning fra 1. mai, som gir en økning på 4,82 prosent på årsbasis.

Minstepensjonen for enslige vil i tillegg få et ekstra løft. Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økes ekstraordinært med 6 000 kroner i året fra 1. mai.

## Hvordan har man kommet frem til tallene?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I år forventer regjeringen at lønningene skal øke med 4,4 prosent i gjennomsnitt, og prisene med 2,8 prosent.

Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor. For 2024 var det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skulle tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

I sum betyr dette at alderspensjonene skal øke med 3,4 prosent på årsbasis, og med 3,71 prosent med virkning fra 1.mai.

## Grunnbeløpet i folketrygden

Uføretrygd reguleres med grunnbeløpet, som igjen reguleres etter lønnsvekst.

Grunnbeløpet får en økning på 4,94 prosent fra 1.mai av, fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette innebærer en årsvekst på 4,82 prosent.  

## Vekst i kjøpekraft

Med en forventet prisvekst på 2,8 prosent i år, innebærer resultatet fra årets oppgjør at alderspensjonene får et løft i kjøpekraften på 0,6 prosentpoeng, mens de uføretrygdede får et løft i kjøpekraften på omtrent 2 prosentpoeng.

## Les mer om pensjon

[Les mer om pensjon og prøv våre pensjonskalkulatorer.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Trygdeoppgjøret 2025: De med lave pensjoner må få mer

Pensjonistforbundet Telemark

  

Årets drøftinger i forbindelse med trygdeoppgjøret ble avsluttet 22.05. Dessverre har ikke Pensjonistforbundet forhandlingsrett. Forbundet gikk inn i årets oppgjør med krav om kronetillegg, og tillegg som sikret at vi tok igjen etterslepet fra flere år tilbake. Dessverre kom vi ikke så langt. Dersom regjeringens prognose for prisstigning holder stikk, vil kjøpekraften øke marginalt. Pensjonen for alle unntatt minstepensjonistene øker med 3,71%. For minstepensjonistene kommer et tillegg på kr. 6000.

Grunnbeløpet i folketrygden øker fra 124 028 til 130 160.

Disse økningene viser at pensjonistene vil sakke akterut i forhold til kjøpekraften til lønnsmottakere. Lønnsøkningen er beregnet til 4,4%.

Uføretrygdede får noe mer økning, med 4,94% fra første mai.

Kjøpekraftøkningen vil bli omlag 0,6% for alderspensjonister, og 2% for uføretrygdede. Pensjonistforbundet vil kjempe videre for å tette igjen etterslepet. Etterhvert utgjør pensjonistene i overkant av 1 million personer, da er det ikke urimelig at vi også får forhandlingsrett når våre økonomiske kår behandles.

Årets trygdeoppgjør er ferdig

I årets krav er vi særlig opptatt av at trygdeoppgjøret trenger en mer sosial profil.

I lønnsoppgjør i arbeidslivet legges det ofte inn både krone- og lavtlønnstillegg. I oppgjørene for pensjonister og trygdede, er det like prosenter for alle.

Det betyr at de med minst fra før, får færrest kroner og øre.

## Mangler en sosial profil

Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 er det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har tidligere understreket at Stortinget fremdeles står fritt til å fatte vedtak om ekstraordinære økninger til pensjonistene og de trygdede over statsbudsjettet.

De siste 10 årene har ikke reguleringen av alderspensjon vært tilstrekkelig til å opprettholde pensjonistenes kjøpekraft. Reguleringen av løpende pensjon har vært 2,9 prosent i gjennomsnitt, mens prisveksten (KPI) har i gjennomsnitt vært på 3,2 prosent i samme periode.

Videre har pensjonister og uføre lavere inntekter enn lønnstakere. Som regel er pensjon og trygd ikke mer enn om lag to tredeler av tidligere lønn, og for mange er det enda mindre.

Vi mener at pensjonister bør sikres et kronetillegg, som finansieres gjennom ekstra midler over statsbudsjettet. I frontfaget ble de enige om en minsteøkning på 17 550 kroner, pensjonister burde garanteres to tredjedeler av dette, noe som utgjør 11 700 kroner.

Uføre får en inntektsutvikling som er på linje med lønnsveksten, men det er heller ikke her noen profil som ivaretar de med lavest inntekt. For uføre bør det derfor sikres en minimumsøkning lik den i frontfaget.

## Må over fattigdomsgrensen

Minstenivåene må heves over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Enslige minstepensjonister fikk fra 1.mai en ekstraordinær økningen på 6 000 kroner. På tross av dette ligger inntekten deres om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen. Det samme gjelder også for samboende minstepensjonister.

Minstesatsene for enslige uføretrygdede ligger også betydelig under EUs fattigdomsgrense, når skatten er trukket fra. Nettoinntekten for enslige uføre med minstesats i folketrygden er i 2025 anslått til å være hele 50 280 kroner under fattigdomsgrensen. Mens for samboende uføre er nettoinntekten noe over fattigdomsgrensen for samboende.

## Ikke reduser bostøtten

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser.

Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

## Færre bekymringer, mer frivillighet

Pensjonister yter frivillig arbeid for titalls milliarder kroner hvert eneste år, og behovet er forventet å øke i årene som kommer. Dette er verdifullt for samfunnet, og samtidig er det helsefremmende for dem som engasjerer seg og bidrar på en meningsfull måte.

Det kan imidlertid være en forutsetning for å bidra i frivilligheten at økonomiske bekymringer ikke tynger i hverdagen. Et løft av de laveste pensjonene kan derfor lede til mer frivillighet, og bedre fysisk og mental helse.

## Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO representerer til sammen 290 000 medlemmer.

*   SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.
*   SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Foreningen Norges Døvblinde, Angstforeningen og Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om våre krav og begrunnelsene for disse i vedlegget under.

20250516 krav til trygdeoppgjøret 2025.pdf

Våre krav til trygdeoppgjøret 2025

Vi har levert kravene til årets trygdeoppgjør

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 4,2 prosent.

## Prognosen er

*   **4,65 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2025**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024**

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2025, vil den øke med 4,65 prosent, til 26 163 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 163 kroner per måned, som er 13 956 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2025 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 4,62 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025. Dermed blir den anslåtte årsveksten 4,62 prosent, og ikke 4,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai 2024. Uføretrygden din er dermed 4,56 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet uføretrygd skal bli 4,62 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må uføretrygden øke med 4,65 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise hadde en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 4,56 prosent til 313 680 kroner fra mai 2024.

*   Lises totale trygd i 2024 var 309 120 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 313 680 kr x 8 måneder/12 = 309 120 kroner_
*   I 2025 er Lises trygd 313 680 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,65 prosent til 328 266 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2025 blir 323 404 kroner. _313 680 kr x 4 måneder/12 + 328 266 kr x 8 måneder/12 = 323 404 kroner._
*   **Lises trygd i 2025 er 4,62 prosent høyere enn i 2025:** (323 404 kroner - 309 120 kroner) /309 120 = 4,62 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble det publisert blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møtte regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for ny uføretrygd i 2025

Pensjonistforbundet Østfold

Pensjonistforbundet Østfold ønsker et samfunn uten fattigdom. Da er arbeid til alle det aller viktigste. Samtidig må de som ikke kan arbeide og de som på grunn av alder er innvilget pensjon, sikres en rettferdig inntekt som muliggjør det gode liv. 

Årsmøtet i Pensjonistforbundet Østfold krever at løpende pensjon og trygd fra folketrygden skal reguleres med en ramme om lag som lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets 1,4 millioner pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår. 

Pensjonistforbundet Østfold vil ha et trygdeoppgjør som gir alle trygdede økt kjøpekraft i 2025. Videre må de med lavest trygd gis et årlig kronetillegg over statsbudsjettet for å kompensere for de økte inntektsforskjellene de prosentvise oppgjørene gir.

Rettferdig trygdeoppgjør med økt kjøpekraft

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

[Slik foregår trygdeoppgjøret 2025.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/slik-foreg%C3%A5r-trygdeoppgj%C3%B8ret-2025)

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **3,49 prosent økt pensjon fra 1. mai 2025.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024.**

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2025, så vil den øke med 3,49 prosent, til 20 698 kroner, fra 1. mai 2025. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned.

Veksten i dette eksempelet er 698 kroner per måned, som er 8 376 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2025 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 3,25 prosent i 2025.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 4,2 prosent og prisvekst på 2,7 prosent i 2025 (SSB, 18. mars 2025).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 15. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2024, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2024 var over. For 2024 er det et positivt avvik på 0,4 prosentpoeng på lønnsveksten, og et negativt avvik på 0,8 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2025.

## Hvorfor viser prognosen en høyere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes reguleringen fra i fjor. Pensjonene økte med 2,76 prosent fra 1. mai 2024. Pensjonen din er dermed 2,76 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2025, sammenlignet med januar til og med april i 2024.

For at samlet pensjon skal bli 3,25 prosent høyere i 2025 enn i 2024 må pensjonen øke med 3,49 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2024. Den økte med 2,76 prosent til 308 280 kroner fra mai 2024.

*   Karis totale pensjon i 2024 var 305 520 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 308 280 kr x 8 måneder/12 = 305 520 kroner_
*   I 2025 er Karis pensjon 308 280 kroner fra januar til og med april. Den øker med 3,49 prosent til 319 034 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2025 blir 315 449 kroner. _308 280 kr x 4 måneder/12 + 319 034 kr x 8 måneder/12 = 315 449 kroner._
*   Karis pensjon i 2025 er 3,25 prosent høyere enn i 2024: (315 449 kroner - 305 520 kroner)/305 520 = 3,25 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 22. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2025 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2025 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2025, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai. Dette skyldes en lovendring som fikk effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2025

*   **28\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avga foreløpig utgave av rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025._ Her ble blant annet lønnsveksten for 2024, samt anslag for forventet prisvekst i 2025, publisert. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 2,7 prosent i 2025. 
*   **4. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **15. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2025. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **19. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **22. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2025 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for pensjonsøkning i 2025

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

**Kommuneøkonomi er viktig**

Det er kommunen som skal gi barna en god barnehage og en god grunnskole. Det er kommunene som skal gi god omsorg og gode helsetjenester til mennesker som har behov for dette. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser.

For at eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, er det viktig at kollektivtilbudet er godt. Dette er en fylkeskommunal oppgave. Østfold fylkeskommune og flere andre er på grunn av dårlig økonomi nødt til å kutte i kollektivtilbudet. Dette kan vi ikke akseptere!

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

**Ekstra til de med lavest trygd**

Ved trygdeoppgjørene blir det gitt en prosentsats i tillegg. Denne satsen er lik for alle. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg til disse trygdede!

**Så noe bra**

Pensjonistforbundet Østfold mener det er viktig å støtte frivilligheten. Derfor setter vi pris på at det i praksis har vært ytt full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Dette bør bli en regelfestet garanti.

Pensjonistforbundet gir sin støtte til etableringen av et vaksinasjonsprogram for eldre og sårbare grupper, men bør utvikles med flere vaksiner og at det bør være fritt for egenbetaling.

Gledelig er det at gis et løft i statsbudsjett for 2025 for å sikre at folk i hele landet skal ha tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, når de trenger det. Videre er vi glade for at arbeidet med å få ned ventetidene på sykehusene fortsetter, og at det å sikre oss eldre en trygg alderdom er prioritert i budsjettforslaget.

Det gis også tilskudd til samarbeid mellom kommuner og sykehus som skal bidra til blant annet gode pasientforløp.

God kommune økonomi og ekstra tillegg til de med lavest trygd

Pensjonistforbundet Hedmark

Debattleder Harald Olimb Norman åpnet med å utfordre politikerne: "Med likt prosenttillegg øker forskjellene mellom rike og fattige når pensjonene fastsettes! Når dere hevder å jobbe MOT ulikheter i samfunnet, hvorfor i all verden tviholder dere på prosentene?"

Panelet: Med små forskjeller sa deltakerne seg enig i at dette er urettferdig. Høyres Anna Molberg mente skattelettelser kunne kompensere noe, men ble minnet om at senking av skatteprosenten generelt gir lite utslag for de som har lite fra før. Ingen av partiene kunne love en radikal omlegging av dagens beregningssystem.

Neste utfordring fra Olimb Norman var: "Dersom dere mener at tennene er en del av helsa vår, hvorfor omfatter ikke ordningen med egenandeler også tannhelsa?"

Panelet: Et begrunnet krav, men veldig dyrt. Arnfinn Uthus (Sp) pekte på at det er innført tiltak i tannhelse for de som bor i institusjoner eller har hjemmebaserte tjenester, og innen rusmiljøet. Men tilføyde at også øvrige eldre burde komme inn på egenandelsordning i tannpleien. Alexander Ramse Olsen (FrP) mente at egenandeler innen tannpleie er et spørsmål om verdighet i eldreomsorgen og må innføres.

Kommuneøkonomi: "For lite penger i forhold til oppgavene. Hva gjør vi med det?"

Panelet: Flere i panelet krevde mer penger inn i eldreomsorgen. Men med begrenset kapitaltilgang må vi også se annerledes på bruken av ressurser. For eksempel må faglærte få bruke arbeidstiden på det de primært er utdannet til, mens ufaglærte kan steke vafler, lese avisa for, eller gå en tur med. Anna Molberg (H) mente at det ikke er tilgang på penger det står på, men tilgangen på arbeidskraft. Det er DER vi må sette inn arbeidet i tida framover, sa Molberg. Alexander Ramse Olsen (FrP) minnet om juridiske utfordringer når ufaglærte settes i arbeid og det skjer ulykker i arbeidssituasjonen. Amund Røhr (SV) minnet om at utgangspunktet i eldreomsorgen må være å spørre de eldre om HVA de først og fremst ønsker og trenger før kommunen vedtar hvilke tjenester som skal gis.

Olimb Norman rundet av debatten med å minne om at Pensjonistforbundet er aktiv i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler, velferdsteknologer og økt datakompetanse. Norman avsluttet med å peke på den enorme forskjellen blant kommunene i Norge. Fra de som må ta opp lån for å kunne utbetale lønninger, til kommuner som tjener stort på kraftproduksjon eller har gode skattegrunnlag i befolkningen, her med et sidespark til rikfolk som "flykter" til Sveits.

Panelet takket for innspill og forslag som de lovet å ta med inn i arbeidet med partiprogrammene. Leder Jan Tyriberget takket Olimb Norman og politikerne for engasjert og underholdene debatt.

Paneldebatt med høy temperatur

Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med lav alderspensjon og uføretrygd alltid får mindre i oppgjørene enn dem med høy trygd.

I forhandlingene mellom partene i arbeidslivet er det ikke uvanlig at de med lavest lønn får et lavlønnstillegg. Da dette ikke skjer i trygdeoppgjøret, må lavlønnstillegget til minstepensjonister komme gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dette har skjedd i noen år, sist i 2023 da enslige minstepensjonister fikk kr. 4000,- i tillegg.

Da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt, var det ikke tatt inn et ekstra «lavtrygdtillegg».

Pensjonistforbundet Østfold vil henstille stortingets representanter om å bevilge et kronebeløp til personer med lavest trygd gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.  

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Minstepensjonister må tilgodeses i revidert

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for økning av uføretrygd i 2024

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

I trygdeoppgjør gjennomføres ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Stortinget har vedtatt at årlige pensjonsøkning skal skje i takt med gjennomsnittet av lønnsvekst og prisvekst.

## Prognosen

Prognosen for årets økning av alderspensjonen fra folketrygden er basert på et regnestykke der man tar utgangspunkt i gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Prognosen er:

*   **2,83 prosent økt pensjon fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig pensjon som er 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. »

## Eksempel på pensjonsøkning

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig pensjon på 20 000 kroner i april 2024, så vil den øke med 2,83 prosent, til 20 566 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt pensjon 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 566 kroner per måned, som er 6 792 kroner mer i årlig pensjon.

[Se vår pensjonskalkulator for å gjøre beregninger på din pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)

## Hvordan beregnes pensjonsøkningen?

Din samlede pensjon i 2024 skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonsøkningen fra 1. mai skal dermed sikre at årsveksten i din pensjon er lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Vår prognose anslår gjennomsnittet av lønns- og prisveksten til 4,63 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent og prisvekst på 4,0 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønns- og prisvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også avvik mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønns- og prisveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten, og et positivt avvik på 0,1 prosentpoeng på prisveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes et relativt stort «overheng» fra i fjor. Pensjonene økte med 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Pensjonen din er dermed 8,54 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023. For at samlet pensjon skal bli 4,63 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må pensjonen øke med 2,83 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai:

Kari har en årlig pensjon på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 8,54 prosent til 325 620 kroner fra mai 2023.

*   Karis totale pensjon i 2023 var 317 080 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 325 620 kr x 8 måneder/12 = 317 080 kroner_
*   I 2024 er Karis pensjon 325 620 kroner fra januar til og med april. Den øker med 2,83 prosent til 334 835 kroner fra 1. mai.
*   Karis totale pensjon i 2024 blir 331 763 kroner. _325 620 kr x 4 måneder/12 + 334 835 kr x 8 måneder/12 = 331 763 kroner._
*   **Karis pensjon i 2024 er 4,63 prosent høyere enn i 2023:** (331 763 kroner - 317 080 kroner)/317 080 = 4,63 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at pensjonsøkningen skal avtales gjennom forhandlinger, med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir pensjonsøkningen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om pensjonsøkningen. Det følger av lov og forskrift at pensjon under utbetaling skal øke i takt med gjennomsnittet av lønnsveksten og prisveksten. Etter enigheten om pensjonsforliket i februar 2024, slo Stortingsflertallet fast at dette reguleringsprinsippet skal ligge til grunn også i årene fremover.

Regjeringen vil i år presentere resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, og deretter skal saken behandles i Stortinget. Stortingsflertallet har dermed en mulighet til å gripe inn dersom de er uenige i regjeringens forslag til pensjonsøkning.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve pensjonsøkningen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år.

[Les mer om vårt arbeid med pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

## Får alle pensjonister økt pensjon med samme prosent?

I utgangspunktet får alle pensjonister økt alderspensjonen fra folketrygden med samme prosent. Det er imidlertid noen unntak.

*   **Fersk pensjonist?** Har du vært pensjonist i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2024 vil du få en annen pensjonsøkning enn andre pensjonister. Pensjonen skal øke i takt med lønnsveksten for månedene før du startet uttak av pensjonen, og øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten for månedene etter uttak av pensjonen. Dersom det per 1. mai 2024 er mindre enn 12 måneder siden du ble pensjonist vil du derfor få en noe høyere økning enn i vår prognose.
*   **Endret uttaksgrad?** Du får også en annen pensjonsøkning dersom du har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2024, for eksempel hvis du har økt pensjon fra 50 prosent til 100 prosent uttak.
*   **Etterlatt?** Dersom du er etterlatt alderspensjonist, født i 1944 eller senere og mottar gjenlevendetillegg, så vil ikke tillegget oppreguleres fra 1. mai 2024. Dette skyldes en lovendring som får effekt fra 2024.

## Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22\. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8\. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for hvor mye pensjonen øker i 2024 

##   

Pensjonistforbundet Østfold krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret. Inntektene til uføretrygdede og pensjonister må øke mer enn prisene!

Det er rom for, og skapt store forventninger til at det skal bli et godt og solid lønnsoppgjør 2024. Eksportinntektene er historisk høye og store deler av industrien har gode tider. Da skal de som har vært med på å skape disse verdiene selvfølgelig ha en del av verdiskapningen.

Med slike utsikter for lønnsoppgjøret, er det naturlig at også de trygdede får reallønnsvekst i 2024. Derfor er kravet fra Pensjonistforbundet Østfold at trygden må øke mer enn prisene, og det må gis et ekstra tillegg til de med lavest trygd.

Pensjonistforbundet Østfold

KREVER ØKT KJØPEKRAFT I TRYGDEOPPGJØRET

Hvor mye du får i ny pensjon, vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført 23. mai. 

[Pensjonistforbundet krever økt kjøpekraft](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret), og at rammen for trygdeoppgjøret må være omtrent som lønnsveksten. Både minstepensjon, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, for å redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Den 22. mars la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem rapporten ["Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024"](https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/lonn-og-inntekt/innsikt/inntektspolitikk-og-lonnsoppgjor/det-tekniske-beregningsutvalget-for-inntektsoppgjorene-tbu/rapporter-fra-det-tekniske-beregningsutvalget-for/id450757/)_._ Her publiserte de lønnsveksten for 2023, samt forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget, som brukes i lønnsoppgjørene, ble anslått til 4,1 prosent i 2024. 

## Disse datoene er viktige fremover

*   **8. april:** Møte i «engere utvalg». Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, møter representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å enes om hva lønns- og prisutviklingen ble i fjor. I årets trygdeoppgjør skal det korrigeres for avvikene mellom den forventede lønns- og prisveksten som ble lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør, og hva lønns- og prisveksten faktisk ble i fjor. I fjor ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 5,25 prosent, mens den faktiske lønnsveksten ble 5,2 prosent, altså et avvik på -0,05 prosentpoeng. Når det gjelder prisvekst, ble det i fjor lagt til grunn en forventet vekst på 5,4 prosent, mens den faktiske prisveksten ble 5,5 prosent, altså et avvik på +0,1 prosentpoeng.
*   **14\. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16\. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*   **23\. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned. 

[Dette må du vite om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Slik foregår trygdeoppgjøret

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

Foreløpige tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) tilsier at årets trygdeoppgjør i beste fall vil gi en svært beskjeden økning av pensjonistenes kjøpekraft. Pensjonistforbundet mener dette ikke er tilstrekkelig.

Pensjonister tjener kun mellom halvparten og to tredjedeler av hva arbeidstakere gjør. Prisstigningen for nødvendige varer og tjenester rammer dermed sosialt skjevt. De med lave eller middels pensjoner sliter mest.

## Trenger reelle forhandlinger

Dagens regulering av pensjon øker forskjellene mellom pensjonister og arbeidstakere, og blant pensjonistene. Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med høy alderspensjon og uføretrygd alltid får mer i oppgjørene, enn dem med lav pensjon og trygd. Derfor mener vi at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.

På kort sikt er det viktigst at satsene for minste pensjonsnivå løftes over fattigdomsgrensen etter EU-definisjonen (EU60). Men det er også nødvendig å heve andre lave og middels store pensjoner. Dette må til for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

## Les mer

[Les mer om pensjon og vårt arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon) for å sikre pensjonister og uføretrygdede bedre levekår.

Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret

Pensjonistforbundet Buskerud

Er du fornøyd med siste års økning av pensjonen på 8,54%?  Da må du støtte Pensjonistforbundets jobb med å fortsette å påvirke myndighetene for å oppnå

\-         Forhandlingsrett i trygdeoppgjørene

\-         Økt minstepensjon

\-         Slutt på underregulering av pensjon

\-         Slutt på aldersdiskriminering

\-         Flere sykehjem og omsorgsboliger

\-         Flere ansatte i omsorgstjenestene

**Som medlem får du en rekke medlemsfordeler;** reise og opplevelser, bil, hus og hjem, juridisk rådgivning, helse og mye mer. I tillegg får du 9 utgaver i året av «Pensjonisten» som holder deg oppdatert på viktige saker, aktuelle temaer og godt lesestoff.

Det er **lokale forening(er) i alle kommuner i Buskerud** som har jevnlige møter med sosialt samvær, interessante foredrag, underholdning og servering, i tillegg til turer.  

**Hvert år i juni** arrangerer Pensjonistforbundet Buskerud **Senioruka på Storefjell** på Golsfjellet for pensjonister med aktiviteter, foredrag og god underholdning.

**Melder du deg inn i høst**, så betaler du **årets kontingent for et helt år** fra innmeldingsdato.

For nærmere informasjon og innmelding ta kontakt med Pensjonistforbundet Buskerud på tlf. 977 00 623 v/Gro Renstrøm Moen eller Helge Kristoffer Grønhovd på tlf. 916 52 240 eller mail til: [buskerud@pensjonistforbundet.no](mailto:buskerud@pensjonistforbundet.no) eller direkte til din lokale forening.

Telefonliste - Lokallagsledere i Buskerud pr. september 2023.pdf

Vedlegg

Er du fornøyd med siste års økning av pensjonen?

Resultatet gir over en million alderspensjonister en økning i pensjonene på 8,54 prosent fra 1. mai.

I tillegg fikk de med lavest pensjon et tillegg på kr. 4.000,- over statsbudsjettet for 2023.

  

Oppgjøret skyldes ikke bare velvillighet fra Regjeringen, men at det var en høyere prisstigning i 2022 enn det som var beregnet og at det ligger an til en høy prisstigning også i 2023.

Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret og mange år med reduksjon i kjøpekraften, var det i år full enighet om tallgrunnlaget og hvordan dette påvirker trygdene og pensjonene. Dette skyldes at Pensjonistforbundet fikk gjennomslag på Stortinget om nye regler for regulering av alderspensjon.

  

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold er godt fornøyd med årets oppgjør, vil kampen fortsette for anstendige oppgjør for alle og ekstra kronetillegg for de med lavest pensjon/ trygd.  

Vil du støtte Pensjonistforbundet i denne kampen, er du hjertelig velkommen som medlem!

[Bli medlem her](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)!

Regjeringen har levert et historisk trygdeoppgjør

Innstillingen gir et innblikk i de ulike partienes syn på årets oppgjør. Det er ikke flertall for å gjøre noen endringer av selve pensjonsreguleringen, men det ble fremmet åtte ulike mindretallsforslag. Vi er glade for å se at flere partier støtter viktige saker som Pensjonistforbundet kjemper for, blant annet forhandlingsrett, økt minstepensjon, kompensasjon for avviket på 2,2 milliarder kroner, og en skjerming av levealdersjusteringen for uføre ved overgangen til alderspensjon.

Det viktigste i innstillingen er en uttalelse fra komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som _vil understreke at folketrygdens ytelser skal sikre folks økonomiske trygghet. Flertallet mener derfor det vil være riktig å øke de laveste ytelsene og andre ordninger for de som har minst._

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets mål om å gi et ekstra løft til dem som har minst. Vi forventer at flertallspartiene følger opp ordene med handling.

FrP, Rødt og SV støtter Pensjonistforbundets krav om å kompensere pensjonistene 2,2 milliarder kroner som følge av at det ble brukt for lav lønnsvekst i 2021-oppgjøret, men dessverre er det ikke nok for å få flertall på Stortinget.

Følgende forslag ble fremmet av mindretall:

## Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 1:** Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2024 gjennomføre Stortingets vedtak om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skal kunne forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, samt utrede hva reell forhandlingsrett skal innebære utover dette.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 2:** Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2024 med en økning på 7500 kroner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt

**Forslag 3:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en opptrappingsplan for minsteytelsene i folketrygden opp til fattigdomsgrensen.

**Forslag 4:** Stortinget ber regjeringen vurdere om uføretrygdede og andre relevante grupper bør få regulert sine ytelser med prisveksten eller snittet av pris- og lønnsvekst i år med reallønnsnedgang.

## Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt

**Forslag 5:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om 2,2 milliarder kroner til pensjonistene i saldert budsjett for 2023 eller statsbudsjett for 2024 som skal dekke avviket på anslått og faktisk lønnsvekst i 2021, og at pengene skal gå til å heve de laveste pensjonene etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner.

## Forslag fra Sosialistisk Venstreparti

**Forslag 6:** Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2023 med forslag til en sliterordning som sikrer en anstendig pensjon til de som ikke har mulighet til å stå lenger i arbeid og hvor uføre gis opptjening til 67 år i ny opptjeningsmodell.

## Forslag fra Rødt

**Forslag 7:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke minsteytelsene i folketrygden med 12.000 kroner i statsbudsjettet for 2024.

**Forslag 8:** Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjeninnføre skjermingstillegget for alderspensjonister for årskullene 1954 til 1962 i statsbudsjettet for 2024.

Årets oppgjør behandlet i Stortingskomiteen

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Pensjonistforbundet overleverte mandag sine krav til trygdeoppgjøret 2023. Neste møte i trygdeoppgjøret er tirsdag 23. mai.

– Vi er inne i en krevende tid med høy prisvekst og økende fattigdomsproblematikk. Rekordhøye prisøkninger på mat, strøm og drivstoff gjør det helt nødvendig med en høy økning av pensjon og trygd. Samtidig må vi gi et ekstra løft til dem som er særlig utsatt og har lav pensjon og trygd, og ikke har andre muligheter for å forbedre sin inntekt, sier lederen av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 

På vegne av Pensjonistforbundet, SAKO og SAFO presenterte han fem ulike krav som regjeringen må ta stilling til:

## Økning av pensjonene

De samarbeidende organisasjonene krever at alderspensjon under utbetaling oppreguleres med 8,54 prosent. Her ser du hvordan vi kommer frem til det tallet:

Vårt primære mål er at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være om lag lik lønnsveksten. Pensjonistforbundet ble i 2020 i samarbeid med SV og FrP enige om at pensjonsreguleringen skulle følge gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, i stedet for lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Det har vist seg å gi et bedre resultat for pensjonistene i 2021 og 2022, enn hva den gamle reguleringsmetoden ville gitt, og det vil også gi et betydelig bedre resultat i 2023.

**I beregningen av gjennomsnittet av lønns- og prisveksten skal det korrigeres for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst siste to år, samt avvik mellom anslått og faktisk prisvekst forrige år.**

Regjeringens anslag for lønnsvekst og prisvekst i inneværende år, er henholdsvis 5,25 og 5,4 prosent. Anslått lønnsvekst for 2022 var 3,7 prosent, men faktisk lønnsvekst var 4,3 prosent. Anslått prisvekst for 2022 var 3,4 prosent, mens faktisk prisvekst var 5,8 prosent.

Den korrigerte lønnsveksten for 2023 er dermed 5,88 prosent, og prisveksten er 7,93 prosent. Gjennomsnittet av korrigert lønns- og prisvekst blir da 6,91 prosent.

**For å oppnå en årsvekst i 2023 på 6,91 prosent, må alderspensjon under utbetaling derfor oppreguleres med 8,54 prosent med virkning fra 1. mai 2023.**

## Forhandlingsrett

De samarbeidende organisasjonene vil at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Det er et viktig demokratisk prinsipp at landets om lag 1,4 millioner pensjonister og uføretrygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

## Løft av de laveste pensjonene

Vi krever at satsene for minste pensjonsnivå løftes over EUs fattigdomsgrense. Dette er nødvendig for å utjevne inntektsforskjeller blant pensjonistene, redusere fattigdom og gi økt livskvalitet.

Fattigdomsgrensen anslås per 1. mai 2023 til 282.035 kroner for enslige, og 211.501 kroner for samboende. Samtidig anslås minste alderspensjonsnivå til 256.424 kroner for enslige, og 187.351 kroner for samboende med lav sats, per 1. mai 2023.

Det vil si 25.611 kroner under fattigdomsgrensen for enslige, og 24.150 kroner for samboende.

Når minstepensjonen og minsteytelsen for uføre øker, er det viktig at det ikke gir reduksjon av andre ytelser. Vi ber om at det tas hensyn slik at bostøttemottakere ikke får lavere bostøtte når minstepensjonen øker.

Det er også viktig at fribeløpet for skatt på alderspensjon øker i tråd med økningen av pensjonen i trygdeoppgjøret slik at man opprettholder prinsippet om at minstepensjonen er unntatt skatt.

## Uføres alderspensjon må skjermes

Etter Folketrygdloven skal alderspensjonen til uføretrygdede som er født mellom 1944-1953 skjermes mot virkningen av levealdersjusteringen. Uføre har ikke muligheten til å velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. Organisasjonene krever at også kullene født i 1954 og senere, blir skjermet mot levealdersjusteringen ved overgangen fra uføretrygd til alderspensjon.

## Pensjonistene må kompenseres for etterslep

Vi viser til fjorårets trygdeoppgjør hvor regjeringen oppregulerte pensjoner under utbetaling på en måte som halverte effekten av avviket mellom den anslåtte og faktiske lønnsveksten fra 2021. Resultatet ble en innsparing på 2,2 milliarder kroner. Disse pengene krever vi etterbetalt i år, og foreslår at de øremerkes et løft av de laveste pensjonene, i tråd med vårt foregående krav.

Alle som har en pensjon under fattigdomsgrensen må gis et løft.

SAKO består av: Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund.

SAFO består av: Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde

Sammen representerer vi 290 000 medlemmer, og leverer med dette krav til trygdeoppgjøret 2023.

De samarbeidende organisasjonene

SAKO og SAFO

Pensjonistforbundet og SAFOs felles krav til trygdeoppgjøret 2023.pdf

Derfor krever vi 8,54 prosent

I en uttalelse fra Fagforbundet uttrykkes det støtte til Pensjonistforbundet i trygdeoppgjøret. Her er uttalelsen:

«Fagforbundet er opptatt av at hele laget må løftes i årets trygdeoppgjør. Og hvis noen skal få noe ekstra må det være de med de laveste ytelsene.»

«I 2022 var prisøkningen i samfunnet rekordhøy. Minstepensjonister, de med små tilleggspensjoner og trygdede, er blant de som sliter mest når boutgifter, strøm og matvarepriser stiger. Derfor er det viktig at disse gruppene får et kraftig løft i årets trygdeoppgjør.»

«Fagforbundet er opptatt av at hele laget av pensjonister og trygdede må få en kjøpekraft forbedring. Men det er særlig minstepensjonister og de med de laveste tilleggspensjonene og trygdeytelser, som må prioriteres i år.»

«DET ER VIKTIG AT TRYGDEOPPGJØRET HAR EN GOD SOSIAL PROFIL. DERFOR MÅ DE SOM HAR LAVEST YTELSER PRIORITERES.»

- Trygdeoppgjøret må gi økt kjøpekraft

Pensjonistforbundet Finnmark

## **MØTE MED PENSJONISTFORBUNDET.**

Pensjonistforbundet med leder Jan Davidsen og generalsekretær skulle ha møte med styret i Pensjonistforbundet Finnmark 8. mai. Jan Davidsen meldte forfall, slik at møtet ble gjennomført med generalsekretær Arne Halaas.

Formålet med møtet var å bli kjent med fylkesstyret og gi informasjon om Pensjonistforbundet og dets arbeid.

Fra venstre: Arne Halaas, Tor Magne Olsen, Brita Kåven, Roald Basma, Arnhild Hegge, Per Hindenes og Bjarne Store-Jakobsen. Foto Arne Josvald Sabbasen.

20230508_144335

STATSBUDSJETT – TRYGDEOPPGJØR

Pensjonistforbundet er opptatt av kommuneøkonomi, alle kommuner skal ha råd å drive på en forsvarlig måte, og spesielt innenfor helse og omsorg.

 Årets trygdeoppgjør blir avgjort sannsynligvis den 23. mai, og pensjonister kan få ca. 7 % økning, mens arbeidstakere får 5,2 – 5,4 %. Grunnen til øking til pensjonister er at vi får dekket etterslepet de siste årene, og at prisstigningen var høyere i fjor enn det trygdeoppgjøret la grunnlag for.

 LANDSMØTE.

Landsmøte planlegging er godt i gang, til landsmøtet kommer rundt 180 delegater, pluss fylkessekretærer, administrasjon, gjester og andre.

 Det er kommet inn rundt 350 forslag som skal behandles, mang av forslagene er samme sak, de fleste forslagene er på medlemskontingent. Sentralstyrets forslag på medlemskontingent er at den stiger med kr. 80.- pr. år frem til 2026. Begrunnelse for øking i medlemskontingent er at fylkessekretærer blir ansatt av Pensjonistforbundet sentralt og at stillingene blir 100%, men den daglige ledelse blir mellom fylkesstyrene og fylkessekretærene.

 Forslag også om tilskudd til fylkesforbundene må det tas hensyn til geografi og lokale forhold, i dag er tilskuddet lik til alle fylkesforbundene.

 KOMMUNEVALG.

Til gjennomføring av valgmøter i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg i høst har Pensjonistforbundet avsatt kr. 50.000 til hvert fylkesforbund, og det må søkes. Styret i Pensjonistforbundet Finnmark har planlagt å avholde valgmøter i Kirkenes, Karasjok og Alta.

 ELDRERÅD.

Regjering har lovet å bevilge penger til opplæring av eldrerådene. Opplæring av eldrerådene er blitt gitt i samarbeid mellom Rådet for aldersvennlig Norge, KS og Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet er med å fremme eldrepolitikk i eldrerådene og i kommunene.

## **STYREMØTE.**

Første styremøte etter årsmøte i år ble avholdt 9. mai i Alta. Et av styremedlemmene, Solveig  Zahl-Johansen hadde meldt forfall.

Styremøte i Alta 9.5.23. Fra venstre Arnhild Hegge, Per Hindenes, Bjarne Store-Jakobsen, Berit A. Bongo (helseutvalg), Roald Basma Tor Magne Olsen og Brita Kåven. Foto Arne Josvald Sabbasen

20230509_120908

 **Valgkamp**

Valgmøtene planlegges å holdes i Kirkenes, Karasjok og Alta. Møtene gjennomføres i samarbeid med lokalforeninger og samarbeids organisasjoner.

Møtene gjennomføre i slutten av august og begynnelsen av september.

 **Foran landsmøtet**

Forberedelse møte før landsmøte holdes på Teams torsdag 25. mai. På møtet deltar valgte landsmøtedelegater. Formålet med møtet er å gjennom saker, spesielt saker fra Finnmark, slik at delegatene er forberedt til landsmøtet. Delegatene har fått tilsendt dokumenter, det ble sendt i Posten og veier nærmere 3 kg!

 **Møteplan for styre i Pensjonistforbundet Finnmark frem til juni 2024.**

20\. juni 2023                         styremøte teams

15\. august 2023                    styremøte Vadsø, Arnhild undersøker møterom

18.-19. september 2023       jubileumsmøte og kurs

24\. oktober 2023                  teams styremøte

4\. - 5. desember 2023           styremøte Hammerfest

15\. januar 2024                     styremøte Lakselv

5\. mars 2024                         styremøte fysisk, sted ikke bestemt

26.mars 2024                        styremøte før årsmøte.

26\. - 27. mars 2024               årsmøte

7\. mai 2024                           styremøte Karasjok

17\. juni 2024                         styremøte teams

**Lokallagsmedlemskap – direkte medlemmer**

Pensjonistforbundet Finnmark ved nestleder Arnhild Hegge arbeider med å få direktemedlemmer i lokalforeningene. Direktemedlemmer er medlemmer i Pensjonistforbundet, men ikke tilknyttet lokalforeningen, og da får ikke lokalforeningen medlemskontingent for disse medlemmene.

 **Arbeidsutvalg i Pensjonistforbundet Finnmark**

Arbeidsutvalg består av leder Per Hindenes, nestleder Arnhild Hegge og styremedlem Roald Basma.

##  **SMARTHUSET.**

I forbindelse med møte i Alta besøkte styre Smarthuset i Alta.

Smarthuset i Alta ble satt i drift 19.oktober 2017. Konseptet har i løpet av denne tiden blitt et godt innarbeidet tilbud for innbyggere, tjenesteutøvere, utdanningsinstitusjoner, lag og foreninger i hele regionen, som visningsarena for velferdsteknologi og smarte hjelpemidler

Smarthuset i Alta viser ulike velferdsteknologiske løsninger og smarte hjelpemidler som kan bidra til 

*   Økt trygghet for hjemmeboende, pasienter og pårørende 
*   Større egenmestring 
*   Bedre arbeidshverdag for ansatte i tjenesten 
*   Smartere måter å jobbe på. 

Vi fikk informasjon, demonstrasjon og omvisning av rådgiver Hege Stenbakk på Smarthuset. Vi fikk demonstrert utstyr som bidrar til at man kan bo trygt hjemme, hjelpemidler som gjør arbeidet lettere å utføre.

Men også utstyr som sykehus og hjemmesykepleiere kan bruke for å kunne gi trygghet og tjenester til den enkeltes behov

Hege Stenbakk er flink til å fortelle og forklare slik at det er lett forståelig.

Teknologi kan også brukes til å aktivisere og underholde brukere. Musikk-dukke som spiller musikk som du liker, f.eks. fra en bestemt tid (da du var tenåring), kjæledyr som oppfører som levende dyr. Det som kanskje var mest imponerende var en prosjektor i taket som viste bilde på bordet, og der kunne man velge puslespill, andre spill og mange andre aktiviteter.

For å forstå hva dette går ut på, så vil vi anbefale besøk på Smarthuset i Follums vei 39, Alta. For visning på Smarthuset, kontaktes via e-post [smart@alta.kommune.no](mailto:smart@alta.kommune.no) eller telefon 78 45 54 00 (ukedager kl. 08:00 – 15:00).

Hege Stenbakk demonstrere en seng som skal hjelpe til å sovne. 
Arnhild prøver senga og holdt på sovne av.

20230508_163436

Kjøkken med kjøleskap som man kan se inn i uten å åpne døra, skap og bord som kan senkes og heves, vifte over komfyr starter når komfyrer slås på og mye annet.

20230508_170916

Smarthuset jobber med å få visning via internett, her viser Hege Stenbakk hvordan det kommer til å se ut når visning kommer på internett. 
Men vi vil anbefale fysisk besøk. Alle foto Arne Josvald Sabbasen

20230508_171057

Nyhetsbrev - mai 2023

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

                        **NÅ ER DET PENSJONISTENES TUR!**

Vi står igjen overfor et nytt trygdeoppgjør. Pensjonistenes økonomi er et viktig anliggende for PENSJONISTFORBUNDET. Vi kjemper for at alle pensjonister skal ha en trygd å leve av. Blant våre medlemmer er det mange som ikke har det. Våre enslige minstepensjonister er de som har det aller trangest økonomisk. De ligger betydelig under EUs definerte fattigdomsgrense. Det siste halvåret har vist oss fattigdommens ansikt i Norge. Vi opplever en dyrtid som knapt noen av oss husker. Samtidig sakker pensjons- og trygdeytelsene etter.

Pensjonistene har gjennom de siste 7-8 år opplevd en vedvarende reduksjon av kjøpekraften fordi pensjonene har vært underregulert i forhold til prisutviklingen.

En slik utvikling er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette! Nå må det være pensjonistenes tur. 

Våre hovedkrav foran dette trygdeoppgjøret er i hovedsak det samme som vi har hatt i de senere år. Vi krever et løft for minstepensjonistene, slik at de kan løftes ut av fattigdomsklemma og få en verdig alderdom. Vi krever også at pensjonene skal reguleres om lag på linje med lønnsutviklingen.

PENSJONISTENES KJØPEKRAFT MÅ OPPRETTHOLDES!

De siste 2-3 årene har det oppstått et betydelige etterslep på pensjonene fordi beregnet prisutvikling har vært høyere enn det som har vært lagt til grunn for trygdeoppgjøret. Dersom det hadde vært samsvar mellom beregnet og reell prisutvikling skulle vi hatt disse pengene fra i fjor og forfjor.

PENSJONISTFORBUNDET HEDMARK KREVER AT DETTE ETTERSLEPET   KOMPENSERES FULLT UT!

Til høsten er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi i Pensjonistforbundet er opptatt av at  kommunene skal ha en økonomi som gjøre dem i stand til å ivareta de velferdsoppgaver de er pålagt. Mange eldre er avhengig av at kommunene kan levere trygge og gode tjenester til sine innbyggere. For eldre gjelder det særlig hjemmetjenester og sykehjemsplasser for de som har behov for det.

DERFOR ER DET ET KRAV TIL REGJERING OG STORTING AT KOMMUNEØKONOMIEN STYRKES SLIK AT KOMMUNENE MAKTER SINE VELFERDSOPPGAVER!

RESOLUSJON

Vadsø pensjonistforening holdt åpent møte på Vadsø Scandic hotell onsdag 12. april 2023. Det var vel 40 som møtte for å høre på tidligere generalsekretær i Pensjonistforbundet Harald O. Norman.

Harald O. Norman sammen med leder i Vadsø pensjonistforening Helge Ovanger

20230412_180059

Tema for foredraget han var «Vi eldre er kjemperessurs». Vi eldre er ikke belastning for den norske stat, vi har «betalt inn» vår pensjon gjennom folketrygden da vi var yrkesaktive. Og vi bidrar flere titalls milliarder gjennom frivillig arbeid.

Vi må få utbetalt vår rettmessige pensjon, derfor jobber Pensjonistforbundet aktivt for å få forhandlingsretten tilbake.

20230412_182753

Seniorstrøm.

Pensjonistforbundet har samarbeidsavtale med Ishavskraft som innebærer medlemsrabatt på strøm for våre medlemmer. Ishavskraft orienterte om strømavtalen med Ishavskraft. Infobrosjyre vedlagt

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse