Pensjonistforbundet

Sykehusene i Norge sliter med lange ventetider og brudd på tidsfrister. Dette skyldes til dels ettervirkninger av pandemien, men også flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst.

To av fire helseregioner hadde et negativt driftsresultat i 2024.

## Redusert livskvalitet

Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men verst er det for dem som venter på behandling.

– Eldre som venter lenge på behandling får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse. Sykehusene må tilføres friske midler, slik at de raskt kan redusere ventetidene, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Opprettholder kravene

Kravet ble fremmet det fjerde møtet med regjeringen om statsbudsjettet for 2026, den 26. mai 2025. I møtet opprettholdt vi også [samtlige krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/fremmet-en-rekke-krav-p%C3%A5-vegne-av-pensjonistene) til statsbudsjettet for 2026 som vi har fremmet tidligere.

– Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, resultatet av trygdeoppgjøret og nye opplysninger om helse- og omsorgssektoren, medfører at vi må opprettholde samtlige krav til statsbudsjettet for 2026, sier Davidsen.

## Fem oppdaterte krav

Pensjonistforbundet og SAKO vil at statsbudsjettet for 2026 skal ha en god sosial profil. Vi ønsker en rettferdig omfordeling, med bedre økonomiske levekår for de med lave pensjoner og bedre helse- og omsorgstjenester. 

I møtet med regjeringen oppdaterte vi derfor fem krav med nye tall og opplysninger:

*   Både enslige og samboende minstepensjonister har en inntekt som er om lag 40 000 kroner under fattigdomsgrensen (EU60)
*   3 av 5 kommuner gikk med underskudd i 2024
*   Kommunene ikke har råd til å bruke Husbankens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser
*   Pårørendes innsats er beregnet til 63 milliarder kroner i året
*   Eldres innsats i frivillig arbeid har en samlet verdi på nesten 40 milliarder kroner i året

[Les hele innspillet fra Pensjonistforbundet og SAKO.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter) 

SAKO består av Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Telepensjonistene, Statens Vegvesens pensjonistforbund, kontaktutvalget for pensjonister i LO-Stat, Politiets pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes forbund og Postens Pensjonistforbund. Pensjonistene i Forbundet Styrke.

Krever kortere ventetid på sykehus

Pensjonistforbundet hadde [klare forventninger](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/klare-forventinger-til-revidert-nasjonalbudsjett) til at regjeringen skulle heve minstepensjonen, styrke kommunene, få ned ventetiden ved sykehusene og prioritere Bo trygt hjemme-reformen.  

Forventningene er foreløpig ikke innfridd. Men regjeringen er avhengig av støtte fra Senterpartiet og SV for å få flertall, og det er mulig å øke det [reviderte budsjettet (RNB)](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2025/rnb/id3095290/) med 60 mrd. kroner uten å bryte handlingsregelen.  

– Vi er i kontakt med støttepartiene for å få gjennomslag. Det er rom for å bruke mer penger til gode formål i RNB. Derfor håper vi på viktige gjennomslag i eldrepolitikken, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom 

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Å løfte dem ut av fattigdom vil koste om lag 5 milliarder kroner per år. 

– Dyrtiden er verst for dem som har minst, fordi prisene på nødvendigheter som mat og strøm har økt mer enn andre priser. Norge har råd til å gi minstepensjonistene et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen. Å oppregulere gjenlevendetillegget for etterlatte vil også hjelpe, sier Davidsen.   

## Altfor lite til kommunene 

Regjeringens forslag inneholder kun en liten forbedring av kommuneøkonomien. Fratrukket økte kostnader, utgjør økningen et økt handlingsrom på kun 1,3 til 2 milliarder kroner. Det er for lite gitt at kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024.  

– Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Derfor må kommunesektoren få langt mer enn de foreslåtte 2 milliarder kroner, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

## Ingenting til sykehusene 

Pensjonistforbundet er også overrasket over at regjeringen ikke foreslår å gi mer til spesialisthelsetjenesten i RNB. Sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Lange ventetider går utover eldre og andre som venter på behandling. Men det medfører også større press på kommunale helsetjenester og pårørende, sier Davidsen.  

## Bo trygt hjemme-reformen følges ikke opp   

Bo trygt hjemme-reformen blir ikke styrket i forslaget til RNB. Reformen består derfor fortsatt hovedsakelig av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, og råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. Samtidig har ikke kommunene råd til å ta i bruk Husbankens tilskuddsordninger, for eksempel tilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Pensjonistforbundet mener reformen må følges opp med bedre finansiering og at staten skal ta en større del av kostnadene. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger og flere heldøgns omsorgsplasser. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette, fordi kommunene beviselig ikke har råd til å prioritere dette, sier Davidsen.

SV og Sp må sikre eldre et løft i budsjettforhandlingene

Minstepensjonen er under fattigdomsgrensen. Mer enn halvparten av kommunene går med underskudd. Ventetiden på sykehusene øker. Og Bo trygt hjemme-reformen består fortsatt av mer av ord enn handling. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen gjør noe med dette i revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

## Minstepensjonistene må ut av fattigdom

I statsbudsjettet for 2025 ble minstepensjonen for enslige økt med 6000 kroner per år. Men fortsatt lever de fleste minstepensjonister under fattigdomsgrensen (EU 60). Oljenasjonen Norge har råd til å gjøre noe med dette. Å løfte minstepensjonene over fattigdomsgrensen er fullt mulig over et ordinært statsbudsjett og innenfor handlingsregelen. Samlet kostnad per år er under 5 milliarder kroner. 

– Minstepensjonister kan ikke påvirke egen inntekt. De er prisgitt at storsamfunnet ser dem og verdsetter deres bidrag. Regjeringen må gi et kronetillegg som gir dem en inntekt over fattigdomsgrensen, sier forbundsleder Jan Davidsen.  

## Må kunne gi eldre tjenestene de trenger 

Kommunenes samlede underskudd ble på 15 milliarder kroner i 2024. Over halvparten av kommunene gikk i minus i fjor. Svak kommuneøkonomi går utover eldres velferd. Pensjonistforbundet forventer derfor at regjeringen i RNB tilfører kommunesektorene midler til forsvarlig drift.  

– Mange kommuner tvinges til å tilpasse tjenestetilbudet etter sin svake økonomi. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Stadig leser vi om uverdige forhold i eldreomsorgen, senest i Stavanger Aftenblad i april i år. Det er behov for mer penger og flere hender, sier Davidsen. 

## Ventetidene må ned

Eldre bruker både kommunale helsetjenester og sykehustjenester mer enn andre. Også sykehusene sliter med lange ventetider og fristbrudd. Det skyldes både ettervirkninger av pandemien, flere år med underfinansiering og høy kostnadsvekst. Lange ventetider medfører større press på kommunale helsetjenester og pårørende. Men er verst for de som venter.  

– Sykehusene må tilføres midler slik at behandlingskapasiteten raskt kan økes. Eldre og andre som venter lenge på behandling, får tapt livskvalitet i form av redusert psykisk og fysisk helse mens de venter, sier Davidsen.   

## Bo trygt hjemme-reformen er ikke gratis  

Pensjonistforbundet forventer at regjeringen prioriterer Bo trygt hjemme-reformen i RNB. Reformen har hittil kun bestått av informasjonstiltak om eksisterende virkemidler i Husbanken, samt råd og kampanjer rettet mot kommuner og privatpersoner. 

– Husbanken må tilføres midler som kan hjelpe kommunene med å skaffe flere aldersvennlige boliger. Staten må ta en større del av det økonomiske ansvaret for dette. Kommunene har ikke råd til å prioritere dette, og utfordringen kan ikke løses av markedet alene, særlig ikke i distriktene der mange eldre bor, sier Davidsen.

Klare forventinger til revidert nasjonalbudsjett 

Pensjonistforbundet Rogaland

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Pensjonistforbundet får tre millioner kroner til aktiviteter og helsefremmende tiltak rundt om i landet.

I tillegg styrkes Verdighetssenteret med to millioner kroner, tilskuddet til Sterk og stødig økes med fem millioner kroner, Senteret for et aldersvennlig Norge får fem millioner kroner og Husbanken får fem millioner kroner til forsterket innsats overfor kommunene. Til sammen blir dette 20 millioner kroner som på ulikt vis kommer eldre til gode.

## Gode tiltak

– Vi er glade for at SV fikk gjennomslag for potten vi foreslo, og at flere av våre forslag til gode eldrepolitiske tiltak er imøtekommet, sier Helga Hjetland, 1. nestleder i Pensjonistforbundet.

Forbundet har bedt om en tilsvarende pott i 2026, men vil da at midlene kun skal gå til frivillig sektor til direkte tiltak overfor eldre.

– Det er viktig fordi eldre som bor i egne boliger rundt om i Norges land, har ulike behov som ligger utenfor det kommunale tjenesteapparatet, og som frivilligheten kan dekke, sier Hjetland.

## Frivillig sektor

– Det kan handle om flere tiltak mot ensomhet, som sosialt samvær, fysisk og mental aktivitet i form av turer og foredrag, kulturtilbud og mye annet. Styrking av eksisterende statlige tiltak, bør skje gjennom ordinære bevilgninger og holdes utenfor potten. Vi ønsker også at fordelingen av potten blir et tema på våre avtalte møter med regjeringen.

– Neste år håper vi å få forhandle om hvordan potten skal fordeles, og at midlene ikke går til statlige etater og tiltak, men kun til frivillig sektor, sier Helga Hjetland.

Pensjonistforbundet får 3 millioner til aktiviteter

Statsråd Tonje Brenna innledet møtet med å liste opp saker fra statsbudsjettet for 2025, der pensjonistenes organisasjoner har fått gjennomslag, mye takket være disse fire faste møtene gjennom året, mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner.

– Vi hører på det dere sier, og mye av dette får dere gjennomslag for, forsikret hun.

Dagens møte var det andre i rekken om 2026-budsjettet. Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene fremmer her fem hovedkrav. SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

## Krav 1. Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet

Vi mener statsbudsjettet må brukes til å utjevne forskjeller. Særlig tre forhold er viktige:

1.  **Det bør gis kronetillegg til de med lave og mellomstore alderspensjoner**, fordi reguleringssystemet – med snitt av pris og lønn for alle - gir mer til dem som har mest fra før.
2.  **Minstepensjonistene må løftes ut av fattigdom** og få en ytelse som gjør det mulig å leve et rimelig godt liv uten å være avhengig av bostøtte, sosialhjelp eller annen økonomisk bistand. Det er uverdig at disse lever fra hånd til munn.
3.  **Etterlatte må få bedre rettigheter.** For kommende pensjonister (født etter 1963) er alderspensjon kun en individuell ytelse. Det rammer alle med dårlig pensjonsopptjening, særlig kvinner. Det må innføres en form for etterlatte-ytelser for kommende pensjonister. Av samme grunner er vi også imot at gjenlevende-tillegget for nåværende pensjonister ikke oppreguleres, men er frosset.

## Krav 2. Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren

Eldre er den største brukergruppa av kommunale tjenester. De benytter også fastlege og sykehustjenester oftere enn andre. Og det blir stadig flere eldre. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Kommuneøkonomien må styrkes vesentlig**. Vi ser at innenfor nåværende rammer blir også lovpålagte tjenester rammet. Regjeringens Bo trygt hjemme-reform forutsetter sterke kommuner som både yter lovpålagte og andre nødvendige tjenester.

**Det må bli flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger.** Antallet plasser har ligget stabilt på 40 000 i 15 år, til tross for at det blir stadig flere eldre. Staten må ta en større del av byggekostnadene, og deler av investeringstilskuddet må være reservert netto nye plasser.

**Flere fastleger.** Regjeringen har gjort en kjempeinnsats de to siste årene for å øke fastlegedekningen. Men fortsatt er det et sted mellom 160 og 180 000 personer som ikke har fastlege. Innsatsen må opprettholdes og man må ta i bruk de gode erfaringene med å jobbe i primærhelseteam på fastlegekontorene.

**Tannhelse må omfattes av egenandelsordningen**. Tannhelseutvalget har gitt oss rett i at tannhelse både kan og bør bli en del egenandelsordningen.

**Nødvendige vaksiner må være gratis.** Vi var veldig tilfredse med vaksineprogrammet for eldre og risikogrupper som regjeringen kom med i statsbudsjettet 2025. Vi forutsetter at programmet utvides med flere vaksiner og at tilbudet blir gratis, slik at vaksinasjonsgraden blir størst mulig.

**Særlig ressurskrevende tjenester må fullfinansieres og gjelde alle brukere**, samt at også **eldre må få innvilget rett til brukerstyrt personlig assistanse** (BPA). Det er aldersdiskriminerende at alder og ikke behov er avgjørende for finansering og for hvilke tjenester man får.

**Pårørendes rettigheter må styrkes.** De må et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger, særlig mulighet til å få rett til ulønnet permisjon fra jobb.

## Krav 3. Flere aldersvennlige boliger

Det er behov for flere aldersvennlige boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen er tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Utfordringen er særlig stor i distriktene, der det bor flere eldre og der markedet ikke klarer å løse utfordringene. Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel.

Vi mener derfor at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 må sette Husbanken i stand til å **gjøre eldre til en prioritert målgruppe** og **ta en større andel av kostnader og risiko i sine låneordninger**. Dette er helt avgjørende for å få flere tilgjengelige boliger og å sikre at flere kan bo lenger trygt i eget hjem.

*   **Bruke tilskudd mer aktivt**, ev. i kombinasjon med lån.
*   **Evaluere og styrke nåværende virkemidler**: Tilskudd og lån til henholdsvis boligkvalitet, oppføring av livsløpboliger, oppgradering av eksisterende bolig og særskilte tiltak til distriktene.
*   **Etablere nye, sterke og målrettede virkemidler**.
*   **Gjeninnføre heistilskuddet** for borettslag og sameier, med utvidet ramme og en innretning som øker etterspørselen.

## Krav 4. Økt deltakelse og aktivitet

Å legge til rette for økt deltakelse og aktivitet for eldre, er helsefremmende for dem og nyttig for samfunnet. Derfor er vi særlig opptatt av at:

**Digitalt utenforskap blant eldre må reduseres.** Det er uheldig både for individ og samfunn. Mange kan hjelpes med relativt billige opplæringstiltak, men i dag er disse små og spredt over flere departementer og etater. **Det må satses mer på opplæring og** **satsningen må samles og koordineres på et sted: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet**.

**Frivillig sektor må få bedre og forutsigbare økonomiske vilkår.** Det innebærer at **bevilgningene til frivilligsentralene må økes** for hver sentral og totalbevilgningen ta hensyn til at det den gode utviklingen med at det blir stadig flere sentraler. Og regjeringen må følge opp Hurdalplattformen og **innføre en regelstyrt momskompensasjonsordning**, slik at organisasjonene kan være helt sikre på at gis 100 prosent kompensasjon hvert år.

**Eldre arbeidstakere må få like rettigheter som andre arbeidstakere.** Økningene i aldersgrenser i arbeidslivet følges ikke opp med å gi eldre like rettigheter. Fortsatt vil deres rettigheter til dagpenger og sykepenger begrenses eller opphøre når de får ubetinget rett til alderspensjon i folketrygden (67 år). Da sendes de ut av arbeidslivet på en lavere ytelse, fordi alderspensjon utgjør mellom halvparten og to tredjedeler av lønn.

## Krav 5: Pott til eldrepolitiske tiltak

**Pensjonistforbundet og SAKO krever en pott på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak.** Vi er tilfredse med at budsjettenigheten med SV ga oss gjennomslag for dette i budsjettet for 2025. Men vi må minne om at potten må komme i tillegg til ordinære bevilgninger og at midlene (primært) skal gå til tiltak i frivillig sektor direkte rettet mot eldre. For eksempel: digital opplæring, forebyggende helsetiltak, informasjonskampanjer om aldersvennlige samfunn, kulturelle tiltak, trafikksikkerhetskurs og hjelpetelefoner.

PF SAKO krav til statsbudsjettet 2026.pdf

Kravene til statsbudsjettet 2026

Fremmet en rekke krav på vegne av pensjonistene

Pensjonistforbundet Østfold

På toppen av vår ønskeliste står et ønske om at det gis et ekstra kronebeløp i 2025 til de med lavest trygd. Dette er rettferdig ønske, ja nærmest et krav, for å rette opp i at forskjellene øker på grunn av at trygdeoppgjøret gis med en lik prosentsats til alle, uavhengig av trygdens størrelse. Dette fører til at de med høyest trygd får størst tillegg, og de med lavest trygd får lavere tillegg. Ved hvert oppgjør sakker derfor de med lavest trygd akterut. Dette må det kompenseres for gjennom et ekstra tillegg!

Vi er glade for at regjeringspartiene og SV gir et svar på vårt ønske allerede i første adventsluke med å gi 6000 kroner til enslige minstepensjonister fra 1. mai 2025. Det er imidlertid viktig at slikt tillegg følges opp i kommende år.

Vårt neste ønske er at kommunene skal kunne gi barna en god barnehage, en god grunnskole, gi god omsorg og gode helsetjenester til de som trenger det. Det er også kommunene som skal sørge for tilpassede boliger og nok sykehjemsplasser. I mange år har vi opplevd at det er nedskjæringer som diskuteres i kommunene. Derfor ønsker vi at kommunene får en bedre økonomi og gjøres i stand til å gi de velferdstjenester innbyggerne fortjener.

Vår egen fylkeskommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Et viktig element for at «Bo trygt hjemme-reformen» skal lykkes, er en god kollektivtransport og TT-ordning. I Østfold fylkeskommune er det absolutt ikke utvidelse av tilbudet som er på dagsorden, men tragiske nedskjæringer! Stortinget må ta denne situasjonen på alvor.

En annen viktig fylkeskommunal oppgave er å drive den videregående skolen. Her drøftes det nedleggelse av linjer. Pensjonistforbundet Østfold mener at det er uakseptabelt å redusere tilbudet i den videregående skolen på grunn av dårlig økonomi. Den videregående skolen må være tilpasset samfunnets behov og det er for oss viktig at utdanning av helsefagarbeidere styrkes og ikke kuttes!

Videre har vi følgende viktige områder på vår ønskeliste:

## **Flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger** 

Myndighetene må ta på alvor den økte etterspørselen etter sykehjem og heldøgns omsorgsplasser. Antallet sykehjemsplasser har vært uendret i flere år. Samtidig har antallet eldre over 80 år og forekomsten av demens økt vesentlig.

Omsorgsboligene må være et trygt sted å bo med gode tilsynsrutiner og omsorgstilbud.

  

## **Flere aldersvennlige boliger** 

Det er behov for flere aldersvennlige boliger, både i form av nybygg og tilpasninger av eksisterende boliger. Kun om lag en femtedel av boligmassen i Norge er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelse. 

  

## **Nødvendige vaksiner må være gratis** 

Vi støttet regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2025 om å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper. Forslaget var imidlertid begrenset til utvalgte vaksiner, og med et krav om egenbetaling. For å oppnå bedre folkehelse og utjevne helseulikheter, mener vi det er nødvendig at vaksinasjonsprogrammet utvides med flere vaksiner og at alle vaksiner blir gratis.

  

## **Tenner**

Det å møte alderdommen med friske tenner og kunne bevare tennene som gammel, er viktig for de eldres velvære og helse. Behandling av tenner må inn i egenandelsordningen.

  

## **Ensomhet**

Pandemien lærte oss mye om ensomhet. Selv om pandemiens restriksjoner er borte, fortsetter ensomheten. Det bør bevilges midler til frivilligheten for å bidra til at eldre mennesker kan oppleve mindre ensomhet. Slike midler vil være et godt folkehelsetiltak.

  

## **Digitalt utenforskap**

I et samfunn der det stadig blir flere digitale løsninger, vet vi at det er mange som ikke er i stand til alene å følge utviklingen. Når også samfunnets beredskapsplaner innebærer digitale løsninger, må det tilbys opplæring til de som ikke helt henger med på utviklingen.

Ja, det er en omfattende ønskeliste. Derfor forventer vi ikke alt vil bli levert julen 2024, men i løpet av neste stortingsperiode burde vi se våre ønsker realisert.

Med ønske om en god førjulstid til landets stortingsrepresentanter!

Pensjonistforbundet Østfold

Ønskeliste

– Vi er svært tilfredse med at SV tok med seg våre innspill inn i budsjettforhandlingene. Enslige minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen, så mer penger er nødvendig, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

Etter at regjeringen la fram sitt budsjettforslag i oktober, innledet Pensjonistforbundet [samtaler med SV](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre) for å gi statsbudsjettet for 2025 en mer rettferdig og sosial profil. Særlig viktig var det å gi mer til de som har minst.

Minstepensjonen for enslige øker med 6000 kroner per år, med virkning fra 1. mai 2025. Det betyr at det blir 4000 kroner ekstra i 2025 og 6000 kroner mer i 2026 og påfølgende år. Økningen vil ikke medføre ekstra skatt, fordi budsjettenigheten også opprettholder vedtaket om skattefrihet for minstepensjon.

## Ny pott til eldrepolitiske tiltak

Budsjettforliket innfrir flere av Pensjonistforbundets krav, helt eller delvis. Det viktigste er at det endelig er kommet en pott på statsbudsjettet på 20 millioner kroner til eldrepolitiske tiltak, som frivillige organisasjoner kan søke på.

– En pott til eldrepolitiske tiltak på statsbudsjettet er et viktig gjennomslag for Pensjonistforbundet. Dette har vi vært alene om å kreve i mange år. Potten er nødvendig for å gi eldres organisasjoner innflytelse over områder som er viktige for landets eldre. Det er en anerkjennelse av det viktige helsefremmende arbeidet våre frivillige gjør hver eneste dag, Pensjonistforbundet har 700 lokalforeninger over hele landet. Vi er klare til et samarbeid med regjeringen for et aldersvennlig samfunn, til beste for landets eldre, sier Davidsen.

Andre viktige saker i budsjettforliket er en utvidelse av Husbankens låneramme med 3 milliarder kroner og ytterligere 30 millioner kroner til flere stillinger for nyutdannede leger.

## Litt mer bruk av pensjonsfondet 

SVs gjennomslag medfører at statsbudsjettet blir 6,9 milliarder kroner større enn regjeringens forslag. Det finansieres ved å bruke 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland (pensjonsfondet), som fortsatt er langt under handlingsregelen på 3 prosent. Pensjonistforbundet har i sine krav påpekt at en forsiktig økning av bruken av pensjonsfondet, innenfor handlingsregelen, kan rettferdiggjøres om formålet er godt.

– Vi støtter denne prioriteringen, fordi pengene brukes på gode sosiale formål som økt minstepensjon, økt barnetrygd, billigere tannhelse for unge voksne, flere fastleger og klimatiltak. Økningen er ansvarlig og SV har gitt statsbudsjettet en bedre sosial profil, sier Davidsen.

Viktige gjennomslag for Pensjonistforbundet

– SVs forslag har en veldig god sosial profil. Vi er særlig fornøyde med forslaget om å øke minstepensjon og garantipensjonen for enslige med 12 000 kroner i året, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 

– Vi støtter også forslaget om gratis fastlege for minstepensjonister. Og så håper vi at partiet får gjennom forslaget om 20 millioner kroner til en eldrepolitisk pott, sier Davidsen. 

[Les mer om våre innspill til statsbudsjettet 2025, og se opptak av samtale mellom Davidsen og SVs leder Kirsti Bergstø.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsbudsjettet-2025--frykter-d%C3%A5rligere-tjenester-for-eldre)

[Her kan du lese SVs alternative statsbudsjett.](https://www.sv.no/wp-content/uploads/2024/11/alt-statsbudsjett-2025-korr5.pdf)

SV kommer Pensjonistforbundet i møte

[– Jeg er bekymret over regjeringens prioriteringer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bekymret-over-regjeringens-prioriteringer), sa forbundsleder Jan Davidsen da regjeringens budsjettforslag ble lagt frem 7. oktober.

Pensjonistforbundet har nå levert innspill til de ulike stortingskomiteene, både skriftlig og muntlig. [Her kan du lese alle de skriftlige innspillene.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Samtale med SVs leder

I tillegg til de skriftlige og muntlige innspillene, er vi i dialog med de ulike politiske partiene for å fremme våre syn på statsbudsjettet før det vedtas i Stortinget. Vi var nylig i møte med SV, som er regjeringens foretrukne samarbeidspartner i budsjettforhandlingene.

Forbundsleder Jan Davidsen og SVs leder, Kjersti Bergstø hadde en samtale som du kan se under, om viktige temaer for å skape et aldersvennlig samfunn. Disse temaene skulle hun ta med seg inn i samtalene med regjeringen. 

Det gjelder blant annet:

*   et kronetillegg til de med lave pensjoner
*   at det skal bli billigere å gå til tannlegen
*   bedre kommuneøkonomi
*   mer forutsigbar økonomi for frivillige organisasjoner som jobber med å motvirke ensomhet
*   styrke den digitale opplæringen blant eldre

## Eldreomsorgen må styrkes

I møtet med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite krevde vi at eldreomsorgen må styrkes, og at Bo trygt hjemme-reformen må tilføres mer penger.

– Det er fortsatt for mange eksempler på omsorgssvikt overfor eldre i kommunene. Det er flere og sammensatte årsaker til dette, men man kommer ikke utenom at det i hovedsak er et ressursspørsmål. Kommuneøkonomien må styrkes, sa spesialrådgiver Eyvind Frilseth.

I 2023 leverte nesten halvparten av norske kommuner et negativt driftsresultat. Hittil år rapporterer nesten 3 av 4 kommuner og 13 fylkeskommuner om merforbruk i driften. Pensjonistforbundet mener den svake økonomien går direkte utover tjenestetilbudet til eldre, både i omfang og kvalitet.

– Vi ser dessverre at også lovpålagte tjenester blir berørt. Det skjer både gjennom at tjenestene begrenses i omfang, og at færre defineres som behovstrengende, sa Frilseth.

## Bo trygt hjemme

Bo trygt hjemme-reformen forutsetter at kommunene kan yte en aktiv og konstruktiv rolle som tilrettelegger og tjenesteyter. Pensjonistforbundet mener det er lite realistisk at kommuner med svak økonomi kan fylle den rollen.

– Hvordan i all verden skal kommuner som sliter med å finansiere lovpålagte tjenester, også skape aldersvennlige lokalsamfunn, tilby tilpassede botilbud, rekruttere flere medarbeidere, eller gi trygghet for brukere og støtte til pårørende? Det hjelper ikke å gi velmente råd til kommuner som ikke kan iverksette dem, sa Frilseth.

Pensjonistforbundet spilte også inn at hjemmeboende eldre er avhengige av et godt kollektivtilbud, slik at de kan bli boende i eget hjem og fortsatt delta i samfunnet.

Flere fylkeskommuner har i 2024 redusert tilbudet eller satt opp billettprisene. Det reduserer mange eldres muligheter for likeverdig deltakelse, som i verste fall påvirker deres helse negativt. Derfor må også fylkeskommunenes økonomi styrkes.

## Mer til sykehjem og omsorgsboliger

Også i møtet med Stortingets helse- og omsorgskomite var boliger et viktig tema.

– Vi skal bo hjemme lengre, og det blir flere helseoppgaver vi selv må ta ansvar for. Da må kommuneøkonomien styrkes. Det må gis mer til helsefremmende tiltak og forebyggende arbeide. Husbanken trenger verktøy som treffer eldre, slik at vi kan bo i boliger som er tilpasset oss. Rammen til investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger må økes, slik at det etablere nye plasser, og at kommunene ikke bare vedlikeholder og rehabiliterer de som er der i dag, sa forbundsleder Davidsen.

Pensjonistforbundet ga sin støtte til foreslått etablering av et vaksinasjonsprogram for eldre og for sårbare grupper, men ba Stortinget om å utvikle det både med flere vaksiner, og at ordningen blir uten egenbetaling.

## Mer sosialt trygdeoppgjør

I møtet med Stortingets arbeids- og sosialkomite krevde forbundsleder Jan Davidsen en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. 

– De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene i arbeidslivet er det vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller, og å gi et ekstra løft for dem som tjener minst. For å sikre en mer rettferdig fordeling, mener vi regjeringen bør bevilge et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon, sa Davidsen.

Pensjonistforbundet tok også opp at det er viktig at skjermingstillegget for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025 sikrer en etterbetaling til de årskullene som allerede har fylt 67 år. Når det gjelder gjenlevendetillegg til alderspensjonister må det oppreguleres på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

## For lite til digital opplæring

I møtet med Stortingets transport- og kommunikasjonskomite uttrykte vi skuffelse over regjeringens manglende satsing på å bekjempe digitalt utenforskap. Det er satt av kun 18 million kroner, men kun åtte av disse er det mulig å søke på for frivillige organisasjoner. Midlene er ikke samlet i et departement, men fordelt på flere departementer og etater.

Hver femte voksen i Norge har ikke tilstrekkelige digitale ferdigheter. Vi mener derfor det er behov for en langt større og bedre koordinert innsats, med klarere ansvarsforhold samlet i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

– Tiltakene til opplæring er altfor små i forhold til behovet. I tillegg fremstår satsingen som fragmentert og lite koordinert, sa Frilseth.

Økte digitale ferdigheter er en forutsetning for å bo trygt hjemme og for likeverdig deltakelse i samfunnet, for eksempel å kunne innhente informasjon, bestille og betale for varer og tjenester, bruke sosiale medier og benytte velferdsteknologi. Årlig sparer staten milliarder på digitalisering av sine virksomheter, men bruker kun få millioner kroner til opplæring av eldre i digitale ferdigheter.

– Regjeringen ser ikke ut til å ta innover seg hvilken utfordring digitalt utenforskap utgjør. Det er et folkehelseproblem, fordi det medfører redusert selvstendighet, tapte muligheter, mindre informasjon, lavere trivsel, økt ensomhet og lavere deltakelse, sa Frilseth.

## Frivillighet og kommuneøkonomi

Vi har tidligere skrevet om høringen i Stortingets familie- og kulturkomite, der forbundsleder Jan Davidsen la vekt på at [frivillige organisasjoner må få bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/frivillig-sektor-m%C3%A5-f%C3%A5-bedre-og-mer-forutsigbare-vilk%C3%A5r).

I høringen i helse- og omsorgskomiteen var temaene blant annet at [kommuneøkonomien må styrkes, for å kunne oppfylle krav om tilpassede boliger, helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/kommune%C3%B8konomien-m%C3%A5-styrkes).

## Bostøttealliansen

I høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite møtte Pensjonistforbundet også på vegne av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/).

I sitt [innspill til komiteen](https://pensjonistforbundet-my.sharepoint.com/:b:/g/personal/dyre_roseth_pensjonistforbundet_no/EScjO7OybftIv2DNO9T8RrcBKlKoq3RKojckxeucoQWmKQ?e=9QgZwj) la Bostøttealliansen fram konkrete krav til forbedringer. Alliansen mener det er nødvendig med en økning på 2,5 milliarder kroner for å kompensere for veksten i boligutgifter og sikre at inntektsgrensene ikke ligger under EUs fattigdomsgrense.

Helse- og omsorgskomiteen_01

Forbundsleder Jan Davidsen og sjeføkonom Sindre Farstad møtte i arbeids- og sosialkomiteen. 

arbeids og sosialkomiteen 2

Møte for å overlevere innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite.

arbeids og sosialkomiteen

F.v. spesialrådgiver Eyvind Frilseth og seniorrådgiver Dyre Røseth.

Dyre og Eyvind

Statsbudsjettet 2025: Frykter dårligere tjenester for eldre

Han er skuffet, men også bekymret over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

## Under fattigdomsgrensen

– Vi har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår. Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. Det er vanskelig å fatte at regjeringen synes det er greit, sier han, og håper at stortingsflertallet vil prioritere dette når budsjettet skal behandles før jul.  

Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. Forrige uke lanserte Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) en rapport som viser at 1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen. Hele 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle. 

## Er bekymret

 – Et tankevekkende bakteppe for et statsbudsjett uten en tilstrekkelig styrking av kommunenes økonomi, sier Davidsen. Statens rolle i Bo trygt hjemme-reformen er å støtte kommuner og privatpersoner med råd og finansiering. Kommunenes rolle er å iverksette forebyggende tiltak og å yte omsorgstjenester til privatpersoner. Reformen krever en betydelig og koordinert innsats, fra både staten og kommunene, for å lykkes, sier Davidsen.  

– Det er lite som tyder på at kommunene blir i stand til å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med dette budsjettet. Våre lokalforeninger og medlemmer melder sine bekymringer til oss: Hvordan skal en million eldre være trygge på å kunne bo i en egnet bolig og få nødvendig hjelp når de trenger det? 

Davidsen har heller ingen tro på at kommunene blir i stand til hverken å bygge eller drifte de 1500 nye omsorgsplassene regjeringen legger opp til som et spleiselag mellom stat og kommune.

– For å kunne spleise, må det være penger i kassen, sier han.  

## Positive funn 

*   Pensjonistforbundet har krevd en økning i bevilgningene til **sykehusene** på 5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår nå 5,5 milliarder kroner, altså 500 millioner kroner mer. – Vi er glade for at regjeringen kommer oss i møte og håper dette er et varsel om ytterligere påplussinger til sykehusene fremover. Behandlingskøene er for lange og mer penger må til, sier Davidsen.  
*   Pensjonistforbundet er fornøyd med at regjeringen viderefører bevilgningen til Senteret for et aldersvennlig Norge, slik at det kan tilby **eldrerådsopplæring** også i 2025.  
*   Det er positivt at regjeringen reduserer momsen på den kommunale vann- og avløpsavgiften fra 25 til 15 prosent. – De økte avgiftene på vann og avløp rammer usosialt. For pensjonister og andre med lavere inntekter, har avgiftene økt langt mer enn inntektene, sier Davidsen.  
*   Regjeringen foreslår å etablere et **voksenvaksinasjonsprogram**, som skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer for voksne og personer i risikogrupper. Pensjonistforbundet mener forslaget er bra. For å få god effekt av et voksenvaksinasjonsprogram, må flest mulig av målgruppen vaksineres. Da mener vi at vaksinene må være gratis. Revaksinasjon mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør tas med flere års mellomrom (opptil 10 år), så kostnaden vil være begrenset. Pensjonistforbundet mener også at det må legges en plan for å innføre vaksine mot helvetesild. 
*   Pensjonistforbundet har krevd økt tilskudd til **TryggEst**, som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Regjeringen foreslår at tilskuddet øker med 3 millioner kroner, til 10,5 millioner kroner.

Bekymret over regjeringens prioriteringer 

Rapporten gir oversikt over levekår og økonomi for pensjonister i Norge, og belyser viktige områder som pensjon, kjøpekraft, skatt, og bosituasjon. Den viser også hvordan pensjonisters økonomiske situasjon har utviklet seg de siste årene. 

[Her kan du lese mer om rapporten Pensjonisters levekår 2024](https://www.pensjonistforbundet.no/okonomi-og-levekar).  

## Kjøpekraften har sunket

Rapporten viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene, slik at pengene er mindre verdt.

– Det blir tøffe prioriteringer, også i 2026, understreket statsråden i møtet. 

– Det som er viktig med disse møtene, er at det blir rom for å diskutere hvordan pengene skal brukes, sa forbundsleder Jan Davidsen. Han var bekymret for alt snakket om at de eldre må justere sine forventninger til offentlige tjenester.

Pensjonistforbundets krav til budsjettet for 2026 blir overlevert regjeringen i november.

Overleverte rapport om pensjonisters levekår 

Pensjonistforbundet Hedmark

Debattleder Harald Olimb Norman åpnet med å utfordre politikerne: "Med likt prosenttillegg øker forskjellene mellom rike og fattige når pensjonene fastsettes! Når dere hevder å jobbe MOT ulikheter i samfunnet, hvorfor i all verden tviholder dere på prosentene?"

Panelet: Med små forskjeller sa deltakerne seg enig i at dette er urettferdig. Høyres Anna Molberg mente skattelettelser kunne kompensere noe, men ble minnet om at senking av skatteprosenten generelt gir lite utslag for de som har lite fra før. Ingen av partiene kunne love en radikal omlegging av dagens beregningssystem.

Neste utfordring fra Olimb Norman var: "Dersom dere mener at tennene er en del av helsa vår, hvorfor omfatter ikke ordningen med egenandeler også tannhelsa?"

Panelet: Et begrunnet krav, men veldig dyrt. Arnfinn Uthus (Sp) pekte på at det er innført tiltak i tannhelse for de som bor i institusjoner eller har hjemmebaserte tjenester, og innen rusmiljøet. Men tilføyde at også øvrige eldre burde komme inn på egenandelsordning i tannpleien. Alexander Ramse Olsen (FrP) mente at egenandeler innen tannpleie er et spørsmål om verdighet i eldreomsorgen og må innføres.

Kommuneøkonomi: "For lite penger i forhold til oppgavene. Hva gjør vi med det?"

Panelet: Flere i panelet krevde mer penger inn i eldreomsorgen. Men med begrenset kapitaltilgang må vi også se annerledes på bruken av ressurser. For eksempel må faglærte få bruke arbeidstiden på det de primært er utdannet til, mens ufaglærte kan steke vafler, lese avisa for, eller gå en tur med. Anna Molberg (H) mente at det ikke er tilgang på penger det står på, men tilgangen på arbeidskraft. Det er DER vi må sette inn arbeidet i tida framover, sa Molberg. Alexander Ramse Olsen (FrP) minnet om juridiske utfordringer når ufaglærte settes i arbeid og det skjer ulykker i arbeidssituasjonen. Amund Røhr (SV) minnet om at utgangspunktet i eldreomsorgen må være å spørre de eldre om HVA de først og fremst ønsker og trenger før kommunen vedtar hvilke tjenester som skal gis.

Olimb Norman rundet av debatten med å minne om at Pensjonistforbundet er aktiv i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler, velferdsteknologer og økt datakompetanse. Norman avsluttet med å peke på den enorme forskjellen blant kommunene i Norge. Fra de som må ta opp lån for å kunne utbetale lønninger, til kommuner som tjener stort på kraftproduksjon eller har gode skattegrunnlag i befolkningen, her med et sidespark til rikfolk som "flykter" til Sveits.

Panelet takket for innspill og forslag som de lovet å ta med inn i arbeidet med partiprogrammene. Leder Jan Tyriberget takket Olimb Norman og politikerne for engasjert og underholdene debatt.

Paneldebatt med høy temperatur

Pensjonistorganisasjonene møtte i dag regjeringen til det fjerde og siste møtet om statsbudsjettet. Forbundsleder Jan Davidsen tok opp følgende saker muntlig i møtet:

## 1\. Trygdeoppgjørene må sikre bedre økonomiske levekår og redusere ulikhet

Trygdeoppgjørets prosentvise regulering gjør at forskjellene øker. Det må være mulig å gi trygdeoppgjørene en mer sosial profil, slik det gjøres i lønnsoppgjørene. De lave pensjonene må løftes over EU60. Reguleringen bør suppleres med kronetillegg. Etterlattepensjon må gjeninnføres og gjenlevendetillegget oppreguleres på lik linje som øvrig pensjon.

## 2\. Pott til eldrepolitiske tiltak 

Eldres organisasjoner må få reell innflytelse over eldrepolitikken. Det bør avsettes en pott til eldrepolitiske tiltak som organisasjonene kan forhandle med regjeringen om. Fordelingen av midlene kan være tema for ett av de fire møtene pensjonist-organisasjonene har med regjeringen hvert år, eller inngå som del av trygdeoppgjøret.

## 3\. Pensjonistforbundet må få midler til helsefremmende arbeid for eldre

Realiseringen av Bo trygt hjemme-reformen forutsetter økt innsats i frivillig sektor for å styrke folkehelsen. Pensjonistforbundet er til stede over hele landet, med over 750 lokallag og 17 fylkesforeninger. Derfor bør det inngås avtaler mellom Staten og Pensjonistforbundet om å drive helsefremmende arbeid.

## 4\. Flere sykehjem og omsorgsboliger

Antallet sykehjem og omsorgsboliger har stått på stedet hvil i mange år. Samtidig blir det stadig flere eldre over 80 år. Behovet for plasser er stort og økende. Derfor må det bygges flere plasser. Husbankens investeringstilskudd må økes og staten ta en større del av kostnadene.

## 5\. Pårørendes rettigheter må styrkes

Pårørende må få et bedre tilbud om avlastning, veiledning og støtteordninger. Helse- og omsorgstjenesten må lage samarbeidsavtaler med pårørende, slik at de kan ivareta egen helse, ha mulighet til å ha et sosialt liv og planlegge egen tidsbruk.

## 6\. Diskriminerende aldersgrenser må fjernes

Rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA) må styres av behov, ikke alder. Likeledes må den statlige tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere til kommunene, gjelde for brukere i alle aldre. Eldre arbeidstakere må få like rettigheter til sykepenger og dagpenger som andre.

## Regjeringens boligmelding

Regjeringen benyttet møtet til en gjennomgang av den nye boligmeldingen.

– Dette er nok den viktigste saken for de fleste eldre, men vi savner mer konkrete tiltak, kommenterte Davidsen. 

Pensjonistforbundet har levert skriftlig høringssvar til regjeringens boligmelding, og deltok også på den [muntlige høringen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-tydeligere-satsing-p%C3%A5-boliger-for-eldre). Meldingen ble nylig behandlet av Stortinget.

Pensjonisforbundet har også sendt inn skriftlige krav til regjeringen, se vedlegget. 

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_04062024.pdf

Våre krav

## Fire møter årlig

*   Regjeringen inviterer pensjonistorganisasjonene til fire årlige møter om kommende års statsbudsjett
*   Møtene kommer i tillegg til trygdeoppgjøret og skal handle om andre saker som er viktige for pensjonistene
*   Hensikten er å styrke samarbeidet mellom pensjonistorganisasjonene og regjeringen

Bolig var et hovedtema på det fjerde møtet om statsbudsjettet, som statsråd Tonje Brenna (i midten) inviterte til.

Gjentok viktige krav til statsbudsjettet

Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakere, samtidig som de med lav alderspensjon og uføretrygd alltid får mindre i oppgjørene enn dem med høy trygd.

I forhandlingene mellom partene i arbeidslivet er det ikke uvanlig at de med lavest lønn får et lavlønnstillegg. Da dette ikke skjer i trygdeoppgjøret, må lavlønnstillegget til minstepensjonister komme gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dette har skjedd i noen år, sist i 2023 da enslige minstepensjonister fikk kr. 4000,- i tillegg.

Da statsbudsjettet for 2024 ble vedtatt, var det ikke tatt inn et ekstra «lavtrygdtillegg».

Pensjonistforbundet Østfold vil henstille stortingets representanter om å bevilge et kronebeløp til personer med lavest trygd gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.  

Pensjonistforbundet Østfold

Bjørn Eriksen

leder

Minstepensjonister må tilgodeses i revidert

## Hvordan har man kommet frem til at pensjon skal øke med 4,58 prosent i år?

Det er bestemt av flertallet på Stortinget at pensjon fra folketrygden skal få en årlig vekst i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det skal også korrigeres for differansen mellom hvilken lønns- og prisvekst som ble lagt til grunn da fjorårets trygdeoppgjør ble gjennomført, og hva den faktiske lønns- og prisveksten ble i fjor.

I år legges det til grunn en lønnsvekst på 5,2 prosent, og en prisvekst på 3,9 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten blir 4,55 prosent. I tillegg korrigeres det for et lite avvik fra i fjor på 0,03 prosentpoeng. Det betyr at din årlige pensjon i 2024 skal være 4,58 prosent høyere enn i 2023.

## Hvordan kan en økning på 2,76 prosent fra mai gi en årsvekst på 4,58 prosent?

I fjor økte pensjonen din med 8,54 prosent fra mai. Det betyr at de første fire månedene av 2024 hadde du allerede 8,54 prosent mer enn samme periode i fjor. Fra mai i år øker pensjonen din med 2,76 prosent. Det høres kanskje lavt ut, men når du ser på hele året, bidrar det til at pensjonen din i år blir 4,58 prosent høyere enn i fjor.

**Her er et eksempel:**

La oss si at pensjonen din var 25 000 kroner per måned i januar i fjor. Fra mai i fjor økte den til 27 135 kroner, som er en økning på 8,54 prosent. Totalt for fjoråret ble det 317 080 kroner. I år fortsetter du med 27 135 kroner per måned, før pensjonen fra mai øker med 2,76 prosent, til 27 884 kroner. Totalen for i år blir 331 612 kroner, som er 4,58 prosent mer enn i fjor. Så selv om økningen fra mai er kun 2,76 prosent, så er den samlede pensjonen du får 4,58 prosent høyere i 2024 enn i 2023.

Se eksemplet for pensjonsvekst fra 2023 til 2024.

Pensjonsvekst skjema.jpg

Eksempel

## Taper vi i år på den høye økningen i fjor?

Flere av våre medlemmer har reagert på at fjorårets pensjonsøkning «blandes» inn i årets trygdeoppgjør. Dette handler om noe som kalles «overheng». Overheng er rett og slett hvor mye høyere lønnen eller pensjonen er ved slutten av et år sammenlignet med gjennomsnittet gjennom året. Når pensjonen økes med virkning fra mai hvert år, vil pensjonen du har ved utgangen av et år være høyere enn den gjennomsnittlige pensjonen du mottok i løpet av alle månedene i året.

Når det ble gitt en stor økning i pensjonen i 2023, med 8,54 prosent fra 1. mai, gir det et relativt stort overheng inn i dette året. Det gjør at pensjonen er 8,54 prosent høyere de fire første månedene av dette året sammenlignet med samme periode i fjor.

Hvis det ikke var tatt hensyn til overhenget fra i fjor, ville årets vekst i pensjonen blitt langt høyere enn gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Også i lønnsoppgjørene tas det hensyn til overhenget fra fjoråret.

Pensjonene skal øke hvert år i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. I 2023 var denne veksten 6,91 prosent, men økningen i fjor fra mai var hele 8,54 prosent for å nå denne veksten. Så i fjor var økningen fra mai høyere enn den årlige veksten pensjonen skulle ha i 2023.

I år er økningen fra 1. mai bare 2,76 prosent, så overhenget til neste år blir mindre enn i år.

## Hvorfor er det ikke forhandlet frem et bedre resultat?

Det er dessverre ingen reelle forhandlinger om hvor mye pensjonene skal øke med. Pensjonsøkningen skal vært år følge gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette er bestemt av et flertall på Stortinget. Flertallet på Stortinget ble i februar 2024 enige i «pensjonsforliket» om at prinsippet om å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst skal ligge til grunn også fremover.

Vi mener Stortinget bør kunne finansiere ekstra løft for pensjonistene over statsbudsjettet i tillegg til den årlige reguleringen. Ved å gi ekstra kronetillegg kan trygdeoppgjørene få en bedre sosial profil.

## Hvor mye av økningen går bort til skatt?

Skattenivået i 2024 er for de fleste pensjonister videreført på om lag samme nivå som i 2023. Det vil si at dersom din pensjon har økt i takt med den årlige veksten på 4,58 prosent, så bør skatteprosenten være om lag uendret fra i fjor. Pensjonistforbundet har imidlertid reagert på at skatten har økt for pensjonister, mens den har blitt redusert for lønnstakere siden dagens regjering tok over i 2021. Vi har i [årets trygdeoppgjør krav om lavere skatt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-kravene-i-%C3%A5rets-trygdeoppgj%C3%B8r) for pensjonister.

## Hvorfor settes bostøtten ned omtrent samtidig som pensjonen øker?

Fra desember 2021 til mars 2024 var det et midlertidig regelverk på grunn av høye strømpriser, med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser, noe som ga flere bostøtte. Fra april 2024 gjelder de vanlige satsene igjen, med høyere egenandel og lavere inntektsgrenser. Det har ført til avslag eller redusert bostøtte for mange. [Pensjonistforbundet har reagert på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling), og mener regjeringen burde videreført de høyere satsene.

## Nyttige veier videre

*   [Pensjonskalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator)
*   [Uføretrygdkalkulator](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)
*   [Dette bør du vite om pensjon](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjon)

Spørsmål og svar om trygdeoppgjøret 2024

Pensjonistforbundet fremmer krav til statsbudsjettet hvert år og inviteres i tillegg av regjeringen til fire budsjettmøter gjennom året, der eldrepolitiske saker står sentralt.

– Vi savner et tydeligere avtrykk av vår tette kontakt med regjeringen, når den presenterer et revidert budsjett. Regjeringen er godt kjent med hvilke tiltak landets eldre har behov for, sier Davidsen.

Et eksempel på dette er frivilligheten, som blant annet er en viktig brikke i regjeringens Bo trygt hjemme-reform.

– Eldre bidrar hvert år med frivillig arbeid anslått til en verdi av 29 milliarder kroner. Vi ønsker at det blir avsatt penger til en bedre organisering av dette arbeidet, sier han.  

## Må følges opp i kommende budsjetter

Davidsen understreker at det nå er høyst nødvendig at regjeringen setter av mer penger til kommunene og sykehusene, der eldre er hyppige brukere av tjenester.

– Jeg vil kalle dette en god start, som vi forventer at blir fulgt opp også i kommende budsjetter, sier han.

Regjeringen vil øke kommunenes frie inntekter med 6,4 milliarder kroner, men det meste av økningen går med til å dekke lovpålagte og automatiske utgiftsøkninger. Derfor er den reelle inntektsøkningen kun omkring 2,5 milliarder kroner. Av dette får fylkeskommunene 200 millioner kroner og kommunene 2,3 milliarder kroner.

## Kunne strukket seg lenger

– Hele 157 kommuner hadde negativt driftsresultat i fjor. Mange kommuner har ikke råd til utføre oppgavene de er pålagt. Derfor mener vi at regjeringen kunne ha strukket seg enda lenger, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen kunne brukt 54 milliarder kroner mer uten å bryte handlingsregelen.

Sykehusene styrkes med 2 milliarder kroner i 2024. Målet er å øke kapasiteten og få ned ventetidene. Pensjonistforbundet har lenge hevdet at sykehusenes utfordringer skyldes svak organisering, underfinansiering og urealistiske effektivitetskrav. Det må både mer penger til og en vilje til å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– Det er nødvendig at sykehusene styrkes og vi håper dette er begynnelsen på et varig løft for spesialisthelsetjenesten, sier Davidsen.

## Bør bruke litt mer oljepenger

Regjeringens anslag til lønnsvekst ligger nå på 5,2 prosent, noe som gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis, og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai.

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, der vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til dem med de laveste pensjonene, sier Davidsen.

Trygdeoppgjøret starter 16. mai og avsluttes 23. mai.

## Les mer

*   [Krever økt kjøpekraft i trygdeoppgjøret](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/krever-%C3%B8kt-kj%C3%B8pekraft-i-trygdeoppgj%C3%B8ret)
*   [Skuffende statsbudsjett for landets eldre](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skuffende-statsbudsjett-for-landets-eldre)

Savner konkrete tiltak for landets eldre

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

IMG_0855 kopi

– Alle ønsker å klare seg selv

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

– Det er positivt at minsteytelsene for uføretrygd styrkes med 6 000 kroner, og at minsteytelsen for mottakere av arbeidsavklaringspenger styrkes med 5 000 kroner, men vi savner et løft av minstepensjonen. Pensjonistene er rett og slett glemt, sier forbundsleder Jan Davidsen i en kommentar.

## Tennene er en del av kroppen

– Vi har også kjempet for at tannhelsen for eldre skal settes høyere på agendaen. Det er uholdbart at tennene ikke anses som en del av kroppen i helse-Norge. Det kan være svært kostbart å dra til tannlegen, og vi ønsker et egenandelstak på tannhelse slik at god tannhelse blir tilgjengelig for alle, og ikke bare dem med svært god økonomi, sier han.

Det er positivt at det settes av 300 ekstra millioner til fylkeskommunal tannhelse i budsjettet for neste år, men vi savner en nærmere presisering av hva dette innebærer. Samtidig er det enighet om at regjeringen skal sørge for bedre informasjon om rettighetene til tannhelsebehandling for personer over 85 år, men det skal først skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, altså om over et år. 

## Trenger tilpassede boliger for eldre

Videre er det positivt at Husbankens låneramme økes med 5 milliarder kroner i 2024-budsjettet. Av disse pengene er 1 milliard kroner prioritert til økte utlån til studentboliger, 1 milliard kroner til startlån og 1 milliard kroner til kommunale utleieboliger. De resterende 2 milliardene forvaltes av Husbanken.

Husbanken er regjeringens viktigste virkemiddel for å oppnå flere tilgjengelige boliger. For å få flere tilpassede boliger for eldre – både nybygg og tilpasning – må den ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering og en forutsetning for at Bo trygt hjemme-reformen lykkes.

Pensjonistene er glemt i 2024-budsjettet

– Vi ber regjeringen om å følge opp tiltakene SV foreslår for landets eldre og uføre, slik at statsbudsjettet kan få en mer sosial profil, sier Davidsen. 

SV går inn i budsjettforhandlingene med regjeringen med sitt eget forslag til statsbudsjett for 2024. I forslaget er det flere saker Pensjonistforbundet støtter. Blant annet vil SV øke minstepensjonen for enslige med 4000 kroner, sette av 1,1 milliarder kroner til billigere tannhelse for de yngste og eldste, øke minstesatsen for uføretrygdede med 7500 kroner, og skjerme uføre helt mot effekten av levealdersjusteringen.

## Minstepensjonister må få mer

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne med sterkt økende levekostnader, og må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Davidsen.

Ber regjeringen følge opp SVs forslag til statsbudsjett 

Tirsdag 26. september var Pensjonistforbundet innkalt til det første møtet om statsbudsjettet 2025 hos arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Dette er et av fire årlige møter der pensjonistorganisasjonene sammen med arbeidstakerorganisasjonene skal møtes for å drøfte saker som er av betydning for landets pensjonister. 

Marte Mjøs Persen (Ap) understreket at det blir stramme budsjetter i årene fremover og at sikkerhet, beredskap og bistand krever sitt. Det blir harde prioriteringer og viktig med realistiske forventninger, sa hun. Men hun forsikret oss om at pensjonistorganisasjonene skal få være med og utforme eldrepolitikken framover. 

## Penger må til

Pensjonistforbundet mener derfor det er viktig at det avsettes en pott med penger, for eksempel 100 millioner kroner, for at møtene skal gi resultater. - Vi bidrar i det forebyggende folkehelsearbeidet blant pensjonister, med våre 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger. Men det kan ikke være slik at det er frivillige organisasjoner og medlemmenes kontingent som skal bekoste det som skal til for å gjennomføre store reformer, basert på egeninnsats og frivillighet, sier Jan Davidsen. 

På agendaen for møtet stod også pensjonistenes levekår. I den anledning overleverte Jan Davidsen en fersk rapport til statsråden, som tar for seg oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon.

## Pensjonistenes levekår

Pensjonistforbundets rapport (se vedlegg nederst) gir en oversikt over pensjonistenes levekår i 2023. Den inneholder oppdatert statistikk om pensjonister, ulike pensjonstyper, kjøpekraftsutvikling, skatt, gjeld, minstepensjon og bosituasjon. Rapporten baserer seg på oppdaterte tall fra blant annet NAV, Statistisk sentralbyrå, pensjonsleverandører og regjeringen. Rapporten gir et nyttig innblikk i utviklingen på en rekke sentrale områder som angår pensjonistene, og tar for seg utfordringer det er viktig å følge nøye med på både nå og i årene fremover. 

Regjeringen gjennomgikk noen hovedpunkter fra sin melding [om pensjonistenes inntektsforhold](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/), [](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-20-20222023/id2982336/) der de i hovedsak ser på gjennomsnittstall og medianinntekt. Pensjonistforbundet mener det er viktig at vi fremover også får mer fakta om de individuelle forskjellene blant pensjonister. Vi foreslår derfor å følge inntektsutvikling til et utvalg representative pensjonister med forskjellige pensjonsinntekter, slik som tjenestepensjon fra privat eller offentlig sektor, med eller uten AFP og med eller uten fripolise og innskuddspensjon.

## **Her er saker og fakta vi mener er viktige å ha med seg i arbeidet med statsbudsjettet:** 

*   Pensjonsfond utland var per 25.09.23 på nær 15 100 milliarder kroner, som er en økning på 2 700 milliarder kroner siden januar. Det gir rom for økt oljepengebruk fremover, innenfor handlingsregelen på 3 %. Dette igjen gir rom for å løfte utsatte grupper og bekjempe forskjeller.  
*   De laveste pensjonene må løftes. 78 prosent av aleneboende minstepensjonister hadde inntekt under fattigdomsgrensen i 2021.  
*   Dersom ikke minstepensjonistene hadde fått ekstraordinære økninger over budsjettet siden 2016, ville realveksten kun vært på 9 800 kroner i perioden fra 2010-2022.  
*   En forutsetning for å lykkes med Bo trygt hjemme-reformen er styrket kommuneøkonomi. Reformen må inneholde konkrete virkemidler og underbygges av ressurser, slik at reformen blir mer enn velmente ord og legger rammene for en verdig og trygg alderdom.
*   For å kunne tilpasse egen bolig eller flytte, trenger man både gode råd og god råd. Det er avgjørende med større og bedre rammer til Husbanken for at eldre skal kunne søke om lån og tilskudd for tilpasning av boligene og at ordningene gjøres mer kjent. 
*   Statsbudsjettet må sikre at investeringstilskuddet øker nok til at det kan bygges nok sykehjemsplasser for dem som ikke lenger har mulighet til å bo i egen bolig. Regjeringen har varslet at driftsbevilgningen i 2024 vil øke med 300 millioner kroner, noe som tilsvarer 1500 plasser. Det er en god start, men det tar tid å bygge plasser, og vi frykter at bevilgningen ikke er stor nok for å møte økte behov framover. 
*   Mens tallet på heldøgns omsorgsboliger/ sykehjemsplasser går ned, anslår vi at behovet for slike plasser vil øke med 15 500 fram mot år 2030, bare for å opprettholde dagens tilbud. Allerede i dag står 3000 eldre i kø for en sykehjemsplass/ heldøgns omsorgsbolig. (Kilde: TV 2).  
*   Statsbudsjettene fremover bør satse sterkt på eldrepolitiske tiltak og på forebyggende helsearbeid blant pensjonistene.
*   Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre.  Regjeringen kan spille på lag med Pensjonistforbundet og vår organisasjon med 255 000 medlemmer og 750 lokalforeninger over hele landet, for at vi skal drive forebyggende helsearbeid og skape helsefremmende aktiviteter. Disse bidrar til inkludering, medbestemmelse og mindre utenforskap og ensomhet.

«"Pensjonistene vil selv være med på å utforme og være del av de gode løsningene i møte at vi blir flere eldre. "»

Les vår rapport Pensjonisters levekår 2023.

Pensjonisters levekår, 2023

Vedlegg

Tydelig budskap til statsråden: - Fortsatt behov for pensjonsløft!

Første høring var i Stortingets finanskomite. Senere i ettermiddag blir det høring i arbeids- og sosialkomiteen.

– Vi håper dere vil vurdere bruken av oljefondet. Det må være rom for å bruke noen tideler og sikre at man får gjort noe for de med lavere pensjoner. Det bør også gjøres noe mer med kommuneøkonomien, blant annet for å tilrettelegge for mer aldersvennlige samfunn, sa Davidsen da han snakket til medlemmene i finanskomiteen.

I høringsinnspillet som er innlevert, nevnes både økningen i antall eldre fremover, mangel på sykehjem og omsorgsboliger, digitaliseringsutfordringer, kulturtilbud, tannhelsereform, fripoliser mm.

Les hele høringsuttalelsen, og innspillene som er overlevert de andre komiteene på Stortinget på vår [side for høringsdokumenter](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter).

Skuffet over statsbudsjettet – bør vurdere å bruke litt fra oljefondet   

«Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner.»

Flest enker rammes av Stortingets vedtak om at etterlattepensjonen ikke skal oppreguleres fra og med neste år. For mange utgjør dette et tap på flere tusen kroner årlig, og dermed svekket kjøpekraft.

Mange enker og enkemenn har nå fått brev fra NAV om at de ikke lenger skal få oppregulert [gjenlevendetillegget](https://www.nav.no/gjenlevendepensjon) i alderspensjonen fra 2024, og kontakter Pensjonistforbundet for å få råd og hjelp.

## Rammer flest kvinner

Stortinget har vedtatt at enker og enkemenn født i 1944 eller senere ikke lenger skal få en årlig oppregulering av gjenlevendetillegget de mottar.

Endringen ble vedtatt av Solberg-regjeringen allerede i desember 2020, men får først effekt fra 2024. Støre-regjeringen har ikke gjort noe for å stoppe endringen.

Regelen vil i hovedsak ramme kvinner som bor alene. NAV har anslått at rundt 50 000 personer rammes, hvorav 93 prosent er kvinner og 7 prosent er menn.

Pensjonistforbundet mener endringen er et usosialt innsparingstiltak som rammer de som bor alene og må dekke alle utgifter selv. Hvor stor effekten blir, vil avhenge av hvor mye gjenlevendetillegget utgjør av den enkeltes alderspensjon. Men det vil svekke deres kjøpekraft resten av livet, da deler av pensjonen ikke lenger skal oppreguleres.

## Ber Stortinget snu

Pensjonistforbundet har advart mot dette siden forslaget kom. 

– Det er hårreisende at kjøpekraften skal svekkes ytterligere i den dyrtiden vi er inne i. Mange sliter med å få endene til å møtes, og pensjonene er allerede underregulert som følge av pensjonsreformen, sier Davidsen.

De siste ti årene har alderspensjon fra folketrygden i gjennomsnitt hatt en realnedgang på 0,3 prosent i året. Prisene har steget mer enn pensjonene har økt, og nå vil dette forverres for en sårbar gruppe.

– Vi ber Stortinget om å snu i denne saken. Det er utrolig at Stortinget mener det er fornuftig å redusere enkers pensjoner, samtidig som vi har et pensjonsfond på 15 300 milliarder kroner, sier Davidsen.

[Les mer om pensjon.](/pensjon)

Sterke reaksjoner: Enker taper tusenvis av kroner

– Vi trenger midler for å kunne fortsette dette viktige arbeidet, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. 600 000 voksne i Norge opplever i dag digitalt utenforskap. Mange av disse er eldre.

Dette medfører et utenforskap som er direkte skadelig for dem som er midt oppi det. Ensomhet, følelsen av å ikke være med, ikke lenger strekke til i lokalsamfunnet og å ikke få innfridd sine rettigheter. Pensjonistforbundet er svært opptatt av at vi må ta dette på alvor og driver derfor utstrakt virksomhet for at hver enkelt kan benytte velferdsteknologiske hjelpemidler og digitale verktøy.

## Færre vil nå få opplæring

Pensjonistforbundet fikk sine første prosjektmidler til digital opplæring fra Helsedirektoratet i 2015. Siden har det vært holdt en rekke kurs i bruk av smarttelefoner, nettbrett, PC og velferdsteknologi. I samarbeid med Seniornett har forbundet også jobbet for å etablere datastuer for eldre i hele landet.

– Vi har lært opp over 400 instruktører og kurset flere tusen eldre. Bare innenfor velferdsteknologi har vi i dag 300 kursledere, såkalte teknologiambassadører, over hele landet. Mange godt kvalifiserte teknologiambassadører driver folkehelseopplysning og sørger for brukeravtrykket på de helseteknologiske løsningene som gjør at folk kan bo hjemme lenger enn før. Interessen for å delta på kursene er stor. Vi har også etablert og bemannet den eneste nasjonale digitale hjelpetelefonen for eldre, sier Davidsen.

Prosjektmidlene til opplæringen har inntil nå kommet fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nå er de foreslått overført til Kommunaldepartementet, hvor de skal forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet, og med en annen innretning. Lokale frivillige aktører skal i samarbeid med kommunene nå kunne søke om tilskudd til digital opplæring. Når det gjelder tiltak knyttet til helseteknologi, er det kun kommuner og helseforetak som kan søke midler.

– Dette mener vi vil føre til mindre opplæring, fordi mange kommuner ikke har kapasitet til å gjøre mer enn de lovpålagte arbeidene. I likhet med kommunene må også brukerorganisasjonene kunne få midler på selvstendig grunnlag. Kommunene og frivillig sektor har ulike forutsetninger for å søke om midlene og yte kurs lokalt. Derfor bør det fortsatt også gis opplæringsmidler til landsdekkende organisasjoner sentralt. Det er vi som sørger for å sette brukeren i førersetet i møte med den digitale og teknologiske utviklingen, sier Davidsen.

## Midlene må på plass igjen

Han mener at Pensjonistforbundet med sine sentralt utviklede og administrerte kursopplegg, 750 lokallag over hele landet og lange erfaring med å drive opplæring, bør få fortsette arbeidet i den form det har hatt.

– Dersom vi fortsatt skal ta ansvar for digital opplæring av eldre og drifte teknologiambassadørordningen, trenger vi midler. Vi ber derfor primært om flerårige øremerkede midler – til oss og andre organisasjoner som jobber med dette. Dersom dette ikke er mulig, ber vi om at midlene vi kan søke om, kommer tilbake til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Bevilgningen bør også økes betydelig. 8,9 millioner kroner er altfor lite i forhold til behovet. I snitt utgjør det kun kr 25.000 per kommune, noe som er langt fra tilstrekkelig for å bekjempe digitalt utenforskap.

## Les mer:

*   [Teknologiambassadørene ligger ikke på latsida](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/teknologiambassad%C3%B8rene-ligger-ikke-p%C3%A5-latsida)
*   [Teknologiambassadører - velferdsteknologi er for alle](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/teknologiambassad%C3%B8rer)

Budsjettet vil ramme Pensjonistforbundets arbeid med å hindre digitalt utenforskap 

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



«Om ikke regjeringen vil gi landets eldre det vi trenger, må vi sette vår lit til Stortinget. Dette handler om en million menneskers hverdag, liv og helse.»

Landets eldre hadde grunn til å ha store forventninger til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, som ble lagt fram i dag. Eldre ble både nevnt innledningsvis i Kongens trontale, og ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum skulle eldre være et prioritert område. Men den såkalte eldresatsingen ser vi lite til. 

Her er ikke en krone ekstra til dagens minstepensjonister, til tross for at sterkt økende levekostnader rammer denne gruppen hardt. Samtidig foreslår regjeringen å øke egenandelen med 4,35 prosent for legetjenester og pasientreiser, som i stor grad benyttes av eldre. 

– Dette statsbudsjettet viser med all tydelighet at Pensjonistforbundet har en viktig misjon, og at vi ikke må ligge på latsiden fremover. Om ikke regjeringen vil gi landets eldre det vi trenger, må vi sette vår lit til Stortinget. Det handler om en million menneskers hverdag, liv og helse og vi skal gjøre vårt til at Stortingspolitikerne forstår dette, sier Davidsen.

## Ingen ekstra økning i budsjettet

Finansministeren har i dagens nyhetssendinger sagt at regjeringen har økt pensjonen for alle med 8,5 prosent, og at det er lagt inn mer penger til minstepensjonister. Han snakker da om gamle penger, årets trygdeoppgjør - ikke om neste års budsjett.

I budsjettforslaget for 2024 er det ingen ekstra økning, verken til minstepensjonister eller andre med lave pensjoner. Regjeringen viser heller ingen vilje til å løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen. 

Pensjonistforbundet møter regjeringen fire ganger i året for å gi innspill til statsbudsjettet. Til budsjettet for 2024 fremmet vi i alt [17 krav](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024). Vi har i beste fall bare fått delvis gjennomslag for tre av dem: Noe økning av bostøtten, noen enkelttiltak i Bo trygt hjemme-reformen og fortsatt midler til eldrerådsoppæring, i regi av Senteret for et aldersvennlig Norge.

## Ingenting til minstepensjonistene

Etter snart to år med prisvekst og stadig flere eksempler på at flere sliter, savner vi at budsjettet ikke brukes til en mer sosial omfordeling. Minstepensjonistene er kun indirekte berørt, dersom de også er mottakere av bostøtte. Det særskilte nivået på bostøtten på grunn av økte priser i 2022 og 2023, forlenges inn i 2024. Utover dette er det ingen tiltak for å bedre minstepensjonistenes økonomiske levekår, til tross for økte priser og at det er vel kjent at de har en inntekt under fattigdomsgrensen (EU60). Pensjonistforbundet må også i år sette sin lit til at støttepartiene – med vår hjelp – forhandler inn en økning til minstepensjonistene.

– Vi er dessverre vant med at sittende regjeringer ikke foreslår økninger i minstepensjonen. Men i år er vi ekstra skuffet, fordi alle er kjent med at kostnadene har økt og at dette rammer dem som har minst, mest. Vi må derfor sette vår lit til at Stortinget forhandler frem mer til minstepensjonistene, sier Davidsen. 

## Skuffende start på Bo trygt hjemme-reformen

Pensjonistforbundet hadde forventninger om at Bo trygt hjemme-reformen skulle følges opp med en vesentlig økning i kommunens frie inntekter, en betydelig satsning på helse- og omsorgstjenestene, og en styrking av Husbankens virkemidler. Dessverre viser budsjettforslaget at reformen får en svært forsiktig start.

Den tilsynelatende økningen i kommunenes frie inntekter, er allerede spist opp av økte kostnader og andre satsninger. Regjeringen foreslår en realvekst på 6,4 milliarder kroner, men hele 5,9 mrd. av dette er for å dekke økte demografi- og pensjonskostnader. De øvrige 500 millioner kroner er bundet opp i satsninger på psykisk helse og rus, og kompensasjon for omlegging av inntektssystemet.

Den viktigste satsningen i helse- og omsorgstjenesten er forslaget om å øke investeringstilskuddet som kommunene kan søke på, slik at det dekker 1500 heldøgns omsorgsplasser. Men tilskuddet går både til rehabilitering og nybygg, slik at netto vekst i antall plasser blir lavere enn 1500. Om antallet plasser skal øke i takt med antall eldre over 80 år, er det behov for en tilvekst på 1500 nye plasser hvert år i årene fremover.

Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken, men mesteparten av dette går til startlån, som eldre i liten grad er berørt av, da kun tre prosent av mottakerne er over 67 år. Tiltak til nye egnede boliger eller tilpasning av eldre boliger er svært små.

– Vi støtter Bo trygt hjemme-reformen, men er skuffet over at regjeringen ikke prioriterer den høyere. Til tross for enkelte gode initiativ. er hovedinntrykket at regjeringen forventer at reformen skal gjennomføres innenfor trange rammer. Men skal den lykkes, må det settes av mer ressurser, sier Davidsen.

## Savner en mer sosial profil

Oppgavene innenfor eldrefeltet står i kø. Det er behov for å avskaffe fattigdom, satse på Bo trygt hjemme-reformen gjennom å styrke Husbankens virkemidler og kommunenes frie inntekter, styrke frivillig sektor og bekjempe ensomhet, diskriminering og digitalt utenforskap. Årets forslag til budsjett vitner dessverre ikke om en reell forståelse for eller vilje til å gjøre det som er nødvendig. Pensjonistforbundet er derfor svært skuffet over årets budsjett.

I budsjettforslaget er det ingen økning verken til minstepensjonister eller andre pensjonister med lav inntekt. Det samlede inntrykket er av en regjering som ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg hvordan den såkalte dyrtida oppleves av dem som har minst.

Det viser regjeringen blant annet gjennom å legge seg på en oljepengebruk på 2,7 prosent, godt under handlingsregelen på 3 prosent. Ved å øke kun til 2,75 prosent, ville man fått nesten 11 milliarder kroner ekstra, som regjeringen kunne brukt for å avskaffe fattigdommen, satse på eldrereformen, motvirke digitalt utenforskap og gi kommunene mer penger til å levere gode tjenester.

Skuffende statsbudsjett for landets eldre

Resultatet gir over en million alderspensjonister en økning i pensjonene på 8,54 prosent fra 1. mai.

I tillegg fikk de med lavest pensjon et tillegg på kr. 4.000,- over statsbudsjettet for 2023.

  

Oppgjøret skyldes ikke bare velvillighet fra Regjeringen, men at det var en høyere prisstigning i 2022 enn det som var beregnet og at det ligger an til en høy prisstigning også i 2023.

Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret og mange år med reduksjon i kjøpekraften, var det i år full enighet om tallgrunnlaget og hvordan dette påvirker trygdene og pensjonene. Dette skyldes at Pensjonistforbundet fikk gjennomslag på Stortinget om nye regler for regulering av alderspensjon.

  

Samtidig som Pensjonistforbundet Østfold er godt fornøyd med årets oppgjør, vil kampen fortsette for anstendige oppgjør for alle og ekstra kronetillegg for de med lavest pensjon/ trygd.  

Vil du støtte Pensjonistforbundet i denne kampen, er du hjertelig velkommen som medlem!

[Bli medlem her](https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem)!

Regjeringen har levert et historisk trygdeoppgjør

Budsjettenigheten innebar få gledelige nyheter for landets pensjonister. Fra før var det kjent at regjeringen ville redusere skatten for pensjoner under kr 370 000. SV støtter dette, men har i forhandlingene prioritert barnefamilier og mottakere av sosialstøtte.

Pensjonistforbundet er skuffet over at eldre ikke kommer bedre ut av budsjettenigheten, men likevel fornøyd med at den sosiale profilen er styrket.

\-         Regjeringen og SV fortjener ros for å ha styrket budsjettets sosiale profil gjennom å øke barnetrygden og sosialhjelpssatsene. Men vi er skuffet over at pensjonister med de laveste inntektene ikke tilgodeses med noen ekstra, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet.

## Økt barnetrygd og økt sosialhjelp

I budsjettforhandlingene har SV fått plusset på pengebruken med 1,5 milliarder kroner. Totalt sett øker utgiftene med 2,1 milliarder kroner, men det gjøres samtidig kutt på 560 millioner kroner.

De største økningene er 920 millioner kroner ekstra til økt barnetrygd og 284 millioner kroner for å heve sosialhjelpssatsene. Disse påplussingene innebærer at barnetrygden øker med ca. kr 200 i måneden for alle barn over 6 år, samt at alle sosialhjelpssatser øker med 10 prosent.

##   

## Bostøtten

Revidert budsjett inneholdt et forslag om at de midlertidige inntektsgrensene for bostøtte skulle videreføres. Opprinnelige skulle de kun gjelde til 1. juni i år, men på grunn av fortsatt høye strømpriser blir de videreført ut året. SV støtter dette, men har også fått på plass en liten påplussing på 50 millioner kroner. Den skal brukes for å sikre at trygdemottakere som også mottar bostøtte, ikke mister eller taper bostøtten når de får etterbetalt det årlige trygdeoppgjøret.

De kan likevel oppleve at bostøtten blir noe mindre, fordi selv om man ikke lenger vil bli trukket for etterbetalingen i mai, vil man fortsatt få en avkortning som følge av at pensjonen øker mer enn bostøtten.

##   

## Mindre skatt for pensjoner under kr 370 000

Regjeringen foreslo, som nevnt, å redusere skatten for pensjonister med inntekt under 370 000 kroner. Forslaget kom etter at Pensjonistforbundet tidligere i år påpekte at regjeringen brøt sitt eget løfte om redusert skatt til alle med inntekter under kr 750 000 kroner. Ved å bruke for lave anslag om prisveksten i statsbudsjettet for 2023, fikk mange pensjonister økt skatt, blant dem også minstepensjonister.

Pensjonistforbundet mener redusert skatt er nødvendig, men at for å bekjempe fattigdom må minste pensjonsnivå økes. 

\- Forslaget i revidert budsjett om skattekutt er et nødvendig grep, fordi statsbudsjettet for 2023 ga en urimelig skatteøkning for dem med lav pensjon. Men minstepensjonister har så lav inntekt at de fleste ikke betaler skatt av inntekten. De får derfor heller ingen nytte av skattelettelsen. For å sikre et løft for dem må minstepensjonen økes, sier Davidsen.

  

## Budsjettet brukes ikke til omfordeling

På Pensjonistforbundets landsmøte i 2023 sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at trygdeoppgjøret ikke skulle brukes til omfordeling blant pensjonistene, men at statsbudsjettene skulle brukes til dette. Pensjonistforbundet mener at regjeringen ikke griper denne sjansen i revidert budsjett.

Det er ingen forslag om økt minstepensjon og forslaget om redusert skatt er dels en korreksjon av gale prisanslag i statsbudsjettet, og dels uten praktisk betydning for dem som tjener så lite at de ikke betaler skatt. Riktignok vil eldre som mottar sosialhjelp få mer enn anslått prisstigning, og eldre som mottar bostøtte vil få beholde litt mer når de får etterbetalt det årlige trygdeoppgjøret. Men dette angår relativt få eldre og utgjør små summer. Pensjonistforbundet reagerer derfor på at det ikke gjøres noe for å heve minstepensjonen over fattigdomsgrensen.

\-         Vi håper at regjeringen og SV ikke slår seg til ro med at minstepensjonen for enslige økte med 4000 kroner i budsjettenigheten i fjor. Om lag 140 000 alderspensjonister har minstepensjon fra folketrygden, hvor beløpet ligger under fattigdomsgrensen. Mange er i en vanskelig økonomisk situasjon som forverres av prisveksten som holder seg på et høyt nivå. Hvis budsjettene skal brukes til omfordeling, burde de fått mer i revidert budsjett også, sier Davidsen.

Budsjettenigheten ble skuffende for landets pensjonister

**Statsråden lovte ingenting, men bekreftet at våre krav vil bli drøftet på regjeringens budsjettkonferanse til høsten.**

Pensjonistforbundet har en rett til fire årlige møter med statsråden for å drøfte saker av betydning for pensjonister i kommende statsbudsjett. I dag fant det fjerde møtet for budsjettet for 2024 sted. Der fremmet forbundsleder Jan Davidsen tre hovedkrav:

*   Styrkede levekår for pensjonistene
*   Styrket kommuneøkonomi
*    En pott i til eldrepolitiske tiltak

## Styrkede levekår gjennom høyere inntekt og lavere utgifter for eldre

Hvert hovedkrav ble fulgt opp av en rekke delkrav. For å styrke de økonomiske levekårene krever Pensjonistforbundet en mer rettferdig sosial fordeling gjennom økte inntekter og lavere utgifter til de som har minst. Derfor krever forbundet blant annet økt pensjon og minstepensjon, inntektsutvikling på linje med lønnsmottakere, forhandlingsrett i trygdeoppgjøret, gjeninnføring av etterlattepensjon, økt bostøtte og at egenandelstaket skal omfatte tannhelseutgifter.

## Alle organisasjoner ønsker en bedre eldreomsorg gjennom styrket kommuneøkonomi

Til stede på møtet var også de øvrige organisasjonene for pensjonister og yrkestakere. Disse fremmet også tre krav hver. Den store fellesnevneren for kravene var ønsket om å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene kan øke kvaliteten på og omfanget av sine helse- og omsorgstjenester.

## Kun Pensjonistforbundet og SAKO krever en egen pott til eldrepolitiske tiltak

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene var alene om å kreve at det settes av en årlig sum på om lag 100 millioner kroner til forhandlinger om «andre spørsmål med betydning for pensjonistene». Dette er et konkret forslag for å følge opp Stortingets vedtak i 2021 som at ga pensjonistenes organisasjoner rett til å drøfte forhold som påvirker de eldres livsforhold.

## Det gis ikke løfter i drøftingsmøtene

Regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024 begynte allerede i mars 2023, men budsjettet bestemmes først etter regjeringens budsjettkonferanse i månedsskiftet august og september. Statsråden lovte derfor ingenting i møtet i dag, men bekreftet at hun ville ta med innspillene på budsjettkonferansen i høst.

**Du finner en fyldigere omtale av Pensjonistforbundets krav i vedlagte PDF:**

Pensjonistforbundet og SAKOs justerte krav til statsbudsjettet 2024. Fjerde møte.pdf

Siste møte med regjeringen om statsbudsjettet for 2024

Pensjonistforbundet er delvis fornøyd med revidert budsjett, men savner en sterkere sosial profil.

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) inneholdt som forventet en justering av bevilgningene til alderspensjon. Det var godt kjent at anslagene i det opprinnelige budsjettet var altfor lave. Basert på anslagene i revidert budsjett øker pensjonen med 6,9 prosent på årsbasis, som betyr en økning på 8,5 prosent fra 1.mai. Men regjeringen skryter på seg en satsing som egentlig kun er en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor.

Det samme er tilfelle for regjeringens omtale av skattelette for pensjonister. Også her blir pensjonistene kompensert for en feil i statsbudsjettet for 2023, som medførte at minstepensjonister måtte betale skatt og at mange alderspensjonister måtte betale mer skatt.

## Tilfreds med opprydding

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for pensjonister med lave pensjoner. Det skal blant annet sikre at enslige minstepensjonister, uten annen inntekt enn alderspensjonen fra folketrygden, ikke må betale inntektsskatt.

Pensjonistforbundet hadde i forkant krevd en justering av skattesystemet. Vi er tilfredse med at regjeringen rydder opp i dette, da det opprinnelige skattesystemet for 2023 ville gitt økt skatt for de laveste pensjonene. 

– Det er på høy tid at pensjonistene får et oppgjør som øker deres kjøpekraft. Vi er inne i en tid hvor prisene øker kraftig, og pensjonistene har mange år bak seg med svært dårlig utvikling av pensjonen. Vi savner et løft for de med de laveste pensjonene og vil fremme dette som krav i trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Kravene overleveres regjeringen mandag 15. mai.

## Forsiktig satsing på flere omsorgsplasser

Pensjonistforbundet mener det er bra at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser tilføres ytterligere 200 millioner kroner i 2023. Det kan i beste fall gi 1000 flere plasser. Regjeringen ønsket opprinnelig at tilskuddet ikke skulle tilføres midler i 2023, men med påtrykk fra Pensjonistforbundet fikk SV tilskuddet på plass igjen i budsjettforhandlingene.

– Det er stor mangel på sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Derfor setter vi pris på at regjeringen har snudd og tilfører tilskuddsordningen mer penger. Vi er positive til Bo trygt hjemme-reformen og liknende tiltak i senere år, men vi må ta innover oss at med flere eldre, så blir det behov for flere sykehjems- og omsorgsplasser, sier Davidsen.

## Mer til spesialisthelsetjenesten

Sykehusene tilføres 6,2 ekstra milliarder kroner, men 3,7 av disse er for å dekke økt prisstigning og økte lånerammer. Den reelle økningen er derfor 2,5 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av spesialisthelsetjenesten og støtter derfor denne varige budsjettøkningen, men skulle gjerne sett at den var større, gitt utfordringene sykehusene har.

## Kommunene får litt mer

Pensjonistforbundet har etterlyst en styrking av kommuneøkonomien. Oppgavene kommunene er tildelt har økt mer enn finansieringen av dem. I det siste året har dette forholdet blitt verre på grunn av pris- og kostnadsvekst.

Kommunene får i 2023 en ekstraordinær kostnadsvekst på hele 6,9 milliarder kroner. Samtidig har skatteinntektene økt med 4,3 milliarder kroner. Kommunene mangler derfor 2,6 milliarder kroner, som de nå får kompensert av regjeringen.

Samtidig legges det til ytterligere 600 millioner kroner. Samlet sett er derfor kommunesektoren litt styrket sammenliknet med statsbudsjettet for 2023.

– Regjeringen skal ha ros for raskt å ha dekket kommunenes økte kostnader. At det i tillegg bevilges 600 millioner kroner er et lite skritt i riktig retning, men med de uverdige forholdene i eldreomsorgen i mange kommuner, er dette altfor lite. Kommunene har fortsatt ikke fått kompensert for pris- og kostnadsveksten i fjor, så deres handlingsrom er ikke utvidet, sier Davidsen.

## Flere blir kompensert for kostnadsvekst

En fellesnevner for RNB er at mange som tilføres mer egentlig kun får kompensert for økte kostnader. Ett eksempel er frivilligsentralene, som får 23,2 millioner kroner mer enn i statsbudsjettet for 2023, men der økningen kun er et «tilskudd som tilsvarer en prisjustert videreføring av tilskuddsnivået for 2022.». Flere eksempler finnes.

## Bostøtteordninger videreføres

I forbindelse med de høye strømprisene vinteren 2021 – 2022 ble det vedtatt ekstrautbetalinger til bostøttemottakerne i vintersesongen, samt midlertidige endringer i bostøtteregelverket som sikret at flere husstander var aktuelle for ordningen. Begge disse ordningene videreføres ut året, slik at omtrent 22.000 husstander fortsatt får støtte.

Regjeringen foreslår ekstra utbetalinger for oktober, november og desember 2023. Dette utbetales i november og desember 2023 og januar 2024. Ekstrautbetalingen for oktober blir på 1000 kroner, mens den blir på 1500 kroner for november og desember.

I tillegg vil mottakerne motta 150 kroner per hustandsmedlem ut over det første i alle disse månedene.  

## Strømstøtteordningen forlenges ut 2024

Regjeringen foreslår at strømstøtten forlenges ut 2024. Fra september 2023 skal den baseres på spotpriser time for time istedenfor månedssnitt. Forslaget innebærer at du får strømstøtte for hver time spotprisene på strøm i ditt område overstiger 70 øre per kilowattime.

Fra juni i år vil strømstøtten dekke 90 prosent av kostnadene over 70 øre per kilowattime. En husholdning vil fortsatt få strømstøtte på forbruk på opptil 5000 kwt per måned. 

## Hva med Bo trygt hjemme-reformen?

Pensjonistforbundet savner mer omtale av og konkrete tiltak i RNB som kan underbygge Bo trygt hjemme-reformens. Det står imidlertid lite om den og det er ingen økonomiske tiltak, utover 30 millioner kroner til en utvidelse av KS’ Tørn-prosjekt.

Det står ingenting om eksempelvis Husbankens virkemiddelapparat i reformen, utover at vedtaket om å avvikle heistilskuddet dessverre fortsatt gjelder.

Dette gjør at vi lurer på om det blir en reform uten finansiering.

## Noen av sakene vi savner i RNB

*   En videre satsing mot digitalt utenforskap
*   Midler til å bekjempe ensomhet blant eldre
*   En forhandlingspott i trygdeoppgjøret til andre forhold enn pensjon
*   Tiltak for pårørende
*   Billigere tannhelsetjenester for eldre
*   En forbedring av uføres pensjonsvilkår
*   Gjeninnføring av etterlattepensjon
*   Mer til tiltak mot vold og overgrep mot eldre
*   Økt satsing på kvinnehelse
*   At aldersdiskriminerende tiltak som finansieringsordningen for ressurskrevende brukere og rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke bestemmes av aldersgrenser, men av reelle behov.

Vi savner en sterkere sosial profil i revidert nasjonalbudsjett

Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Pensjonsøkning som forventet

Det tredje drøftingsmøtet mellom regjeringen og pensjonistorganisasjoner om statsbudsjettet 2024 fant sted fredag 28. april 2023. Møtet skulle egentlig avholdes den 6. april, men ble utsatt på grunn av endringer i statsrådens møtekalender.

Forrige møte fant sted 20. desember i fjor, og da [la Pensjonistforbundet frem 17 krav til statsbudsjettet](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/her-er-v%C3%A5re-krav-til-statsbudsjettet-for-2024).

Pensjonistorganisasjonene fikk på dette tredje møtet en orientering om arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, og fikk deretter anledning til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024. Forbundsleder Jan Davidsen snakket på vegne av Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene, og la frem forbundets syn på budsjettarbeidet overfor arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). I møtet kom det frem at Pensjonistforbundet oppdaterer kravene og legger frem nye, oppdaterte krav til statsbudsjettet for 2024.

Det neste drøftingsmøtet skal finne sted 8. juni.

Organisasjonene har siden juni 2022 hatt [en avtale med regjeringen om fire årlige drøftingsmøter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/nytt-m%C3%B8te-uten-konkrete-svar) i forbindelse med regjeringens budsjettarbeid.

image00013

image00027

image00038

Drøftet statsbudsjettet med arbeidsministeren

Verdens Munnhelsedag 20. mars 2023 har som mål å sette fokus på god munnhelse og betydningen munnhelsen har for den generelle helsen, ernæringen og livskvaliteten. Munnen er en del av kroppen, en sunn munn dreier seg om mye mer enn friske tenner. Sykdommer og tilstander i munnen kan påvirke en lang rekke helseproblemer.

Pensjonistforbundet samarbeider med Norsk Tannlegeforening (NTF) om markeringen av årets munnhelsedag. Vårt mål er bedre munnhelse for eldre både i og utenfor institusjon.

[Tannhelse, munnhelse og munnhygiene er dessverre et forsømt område og en lite prestisjefylt oppgave i helsetjenestene. Det skriver Heming Olsen-Bergem i Tannlegeforeningen, Hilde Aga i Tannpleierforeningen og Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.](https://www.altinget.no/helse/artikkel/eldre-med-egne-tenner-skaper-nye-utfordringer)

## Billigere tannhelsetjenester

Selv om eldre som mottar hjemmesykepleie har rett til gratis tannbehandling fra den offentlige tannhelsetjenesten, har bare rundt 20 prosent av eldre i hjemmesykepleien benyttet seg av sine rettigheter. Derfor vil vi på årets markering rette søkelyset på munnhelsen til eldre som mottar hjemmesykepleie. Vi ønsker at de skal få nødvendig tannbehandling og den oppfølgingen de har krav på. 

I Pensjonistforbundets krav til statsbudsjettet for 2024 krever vi billigere tannhelsetjenester for utsatte grupper, med sikte på at tannhelse blir en del av egenandelsordningen innen 2025. 

## God munnhelse er livsviktig

Smerte og betennelse i munnen kan direkte føre til svekket allmennhelse, eller indirekte til annen sykdom. Dårlig munnhelse er, om ikke utløsende, så en medvirkende årsak til redusert hjerne-, hjerte-, og lungehelse. Når bakterier og betennelser får feste seg i munnen, vil dette begynne å vandre i kroppen, og med det øker risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, og mulig utviklingen av en rekke sykdommer som for eksempel demens. 

Mellom 40 og 50 prosent av alle reseptpliktige medikamenter forbrukes av de over 65 år, og eldre i Norge står på gjennomsnittlig 6-7 ulike medikamenter. En rekke av disse medikamentene kan føre til munntørrhet - som igjen øker risikoen for hull i tennene og såre slimhinner. Munntørrhet kan også forårsake problemer med å spise, svelge, snakke og fungere sosialt. 

**Infeksjoner i munnhulen kan forverre en rekke sykdomstilstander og sette annen behandling, slik som kreftbehandling og livsnødvendige operasjoner, på vent.** 

Bakterier fra munnen kan også spre seg i blodbanen og øke risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, samt påvirke utviklingen av en rekke sykdommer slik som demens. 

God munnhelse bidrar til økt livskvalitet og mulighet til god ernæring. Smerter, ubehag eller tyggeproblemer kan redusere appetitten, bidra til feil- og/eller underernæring, svekket helse og øke risikoen for fall. 

  

## Noen enkle råd

1\. Kosthold: Begrens sukkerholdig mat, juice og saft.  Regelmessige måltider og unngå småspising

2\. Munnhygiene: tannpuss morgen og kveld med myk tannbørste og flourtannkrem. 

3\. Bruk tannstikker, tanntråd eller mellomlagsbørste mellom tennene. Elektrisk tannbørste- kan være et godt hjelpemiddel for både friske og syke.

4\. Munntørrhet: På apoteket har de sugetabletter for munntørrhet. Du kan også bruke flourtabletter med lav dose, 4-6 pr. dag vil øke spyttmengden og hindre hull i tennene.

5\. Tannhelsekontroll: Besøk tannlegen regelmessig, helst en gang i året.

6\. Medisiner/legemidler: Kontakt din fastlege. Husk, medisiner kan forårsake munntørrhet. Be om en legemiddelgjennomgang. Høydose flourtannkrem fås på resept hos fastlegen.

Derfor krever vi billigere tannhelsetjenester

Finansministeren og statsministeren lover at det samlede skattetrykket ikke skal øke i neste års budsjett.

– Dette løftet har pensjonistene liten grunn til å stole på, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Pensjonistene fikk økt skatt i fjor og vil få økt skatt i år, på tross av regjeringens løfte om lavere skatt for alle med vanlige inntekter.

Pensjonistforbundets beregninger viser blant annet at enslige minstepensjonister må betale 4283 kroner i inntektsskatt i 2023, noe som bryter med prinsippet om at minstepensjonister ikke skal betale inntektsskatt.

– Nå må regjeringen rydde opp og bruke revidert budsjett til å rette opp de urimelige skatteutslagene, krever Davidsen.

## Brøt løfte om redusert skatt

I fjor lovet regjeringen at skattesystemet skulle virke mer omfordelende. Personer med inntekter under 750.000 kroner skulle få redusert skatt. Pensjonistforbundet har beregnet at regjeringen brøt løftet for pensjonistene. Mens skattesystemet forbedret kjøpekraften for arbeidstakerne med en inntekt inntil 600.000 kroner, fikk pensjonistene økt eller uendret skatt i 2022.

Skattesystemet virker tvert imot innstrammende for alle med pensjon under 600.000 kroner. En pensjon på 300.000 kroner fikk en skatteøkning på 0,3 prosentpoeng i fjor og vil få en skatteøkning på 0,9 prosentpoeng i år. Til sammenligning får lønnstakere med inntekter under 600.000 kroner lavere skatt.

En lønnstaker med 300.000 kroner i inntekt kan forvente 0,2 prosent i realvekst før skatt, mens etter skatt øker realveksten til 0,9 prosent. For lønnstakere virker altså omfordelingen gjennom skattesystemet som forventet, mens for pensjonister er alt snudd på hodet.

## Bommer på prisveksten

Årsaken til det urimelige utslaget for pensjonister er at regjeringen legger opp til en prisvekst på 2,8 prosent i årets statsbudsjett, mens ferske prognoser indikerer en prisvekst på nærmere 5 prosent. Regjeringens lave anslag rammer ikke bare bevilgningene til sykehus, politi, skoler, og andre viktige tjenester - det påvirker også skattesystemet.

Pensjonsveksten følger gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Når regjeringen bruker for lave anslag, blir følgefeilen at skattesatser, fradrag og beløpsgrenser blir oppjustert for lavt. Normale pensjoner skulle i utgangspunktet få bedret kjøpekraften som følge av lettelser i skatten, men resultatet i år viser det stikk motsatte.

De laveste pensjonene får den kraftigste skatteskjerpelsen som følge av at skattesystemet ikke er justert i tråd med oppdaterte anslag på lønns- og prisvekst.

## Skatt på minstepensjon

– Vi er inne i en tid hvor det er svært vanskelig å få endene til å møtes for alle med lav inntekt. Svært mange minstepensjonister lever med vedvarende lav inntekt, uten egne muligheter for å forbedre sin inntektssituasjon. De er fullstendig avhengige av at Stortinget tar grep dersom de skal løftes ut av fattigdom. Etter budsjettforhandlingene ble det enighet om å gi 4000 kroner ekstra i året for å avhjelpe den vanskelige situasjonen. Nå viser det seg at skatteregningen spiser opp dette og mer til. Skattesystemet rammer alle pensjonister, og det er helt uakseptabelt at regjeringen innfører skatt på minstepensjon. Vi forventer at regjeringen retter opp i dette, sier Jan Davidsen.

Skattesjokk for pensjonister – stoler ikke på Vedums løfte

Landsstyret i Pensjonistforbundet mener at det haster det med å ruste opp helse- og omsorgssektoren slik at den evner å levere tjenester som sikrer dagens og kommende eldre verdighet, trygghet og kvalitet. Mange steder er det krise i eldreomsorgen. Årsakene til de uakseptable forholdene er flere og sammensatte, men i bunn og grunn handler det om en altfor presset tjeneste med store mangler på ressurser. For lite penger, for få hele stillinger, for lite satsing. 

Det er et akutt behov for å tilføre kommunene mer penger øremerket eldreomsorgen, slik at eldre kan være trygge på at de kan leve trygt og godt og få nødvendig hjelp og omsorg, både på sykehjem og i eget hjem. 

Skal vi lykkes med Bo trygt hjemme-reformen, kreves det en storstilt utbygging av heldøgns omsorgsplasser, herunder sykehjemsplasser. For mange eldre opplever å bli sendt ut fra sykehus uten opplegg for forsvarlig etterbehandling. Det er uakseptabelt at rammen for investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger allerede er brukt opp og at flere kommuner har fått avslag på søknadene sine så tidlig på året. Pensjonistforbundet forventer at regjeringen bevilger mer penger til å styrke eldreomsorgen og investeringstilskuddet – og vi har ikke tid til å vente på revidert nasjonalbudsjett.

Vi kommer ikke utenom at det må flere ansatte til i helse- og omsorgssektoren for å møte et økende antall eldre i årene som kommer. Det er tilgjengelig arbeidskraft både i og utenfor eldreomsorgen. Det er en uutnyttet arbeidskraftreserve ved at mange som ønsker å arbeide mer, ikke får tilbud om heltidsstillinger eller høyere stillingsbrøker. 

Ansatte som arbeider deltid må få tilbud om å arbeide mer! Og oppgaver som ikke behøver å utføres av faglærte kan utføres av andre. 

Vi må se på oppgavefordelingen mellom faggruppene, der sykepleiere kan overta oppgaver legen gjør i dag, og helsefagarbeidere, ergoterapeuter og sosialarbeidere kan gjøre mer av oppgavene sykepleierne utfører. Politikerne er nødt til å handle og de er nødt til å handle nå. Pensjonistforbundet vil gjerne være med på å utvikle de gode løsningene som sikrer eldre et verdig og trygt liv gjennom alle alderdommens faser.

Det må ansettes flere i helse- og omsorgssektoren

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Økt minstepensjon blir utbetalt fra mars

Pensjonistforbundet Akershus

**UTTALELSE FRA PENSJONISTFORBUNDET AKERSHUS**

Etter avsløringene i NRKs Brennpunkt tar vi alle innover oss en virkelighet ingen vil ha! Eldreomsorgen i et av verdens rikeste land, beste demokratier og mest åpne samfunn har fått leve i skjul bak lukkede dører som følge av mangel på tydelig ledelse, ressurser og kompetanse.

Det faktum at Kirkens SOS stadig får henvendelser fra mange eldre om at de ønsker å dø framfor å leve i et vakuum av manglende eller dårlig omsorg, trakassering og i verste fall fysisk vold i nære relasjoner – viser at Norge får negativ omtale over hele verden. Omsorgen for mennesker har til nå vært vårt varemerke!

Pensjonistforbundet Akershus ber alle sine 46 lokalforeninger med 13 .000 medlemmer om å kreve ALLE kort på bordet i sine kommuner. Ingen omsorg for medmennesker kan slippe unna vårt krav om en grundig gjennomgang – uansett alder for de som trenger hjelp og omsorg.

Pensjonistforbundet Akershus tar fullstendig avstand fra at det skal legges opp til et klasseskille i norsk omsorg, ett nivå for de rikeste som kan planlegge og kjøpe seg det aller beste, og ett nivå der alle vi andre skal ta til takke med nedlatenhet, nedprioritering og psykiske eller fysiske overgrep i en omsorg politikere har lovet skal skinne!

Gjennom eldrerådene i kommunene må pensjonistforeningene øve innflytelse NÅ – før det er for seint! De politiske partienes ledere på alle plan må tas i øra – denne situasjonen i omsorgen vi er lovet gjennom generasjoner **MÅ OPPHØRE STRAKS!**

  

John Granly, - _styremedlem og leder i Helseutvalget_ Pensjonistforbundet Akershus

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse