Pensjonistforbundet

Det vil ikke komme noen egen engangsbetaling som følge av etterslepet fra 2022. Etterslepet fra 2022 er bakt inn i den prosentvise økningen på 8,54 prosent.

Hadde ikke etterslepet fra i fjor vært medregnet, ville økningen fra 1. mai i år kun vært 6,20 prosent.

Pensjonistforbundet beregnet at etterslepet fra i fjor vil utgjøre om lag 5500 kroner i gjennomsnitt ekstra i årlig pensjon per pensjonist. Vi ønsket på den måten å synliggjøre verdien av etterslepet, men vi ser at det i enkelte medier dessverre har blitt fremstilt som at dette skulle utbetales som en engangs etterbetaling, noe som altså ikke stemmer.

Hvis etterslepet fra i fjor bare hadde blitt utbetalt som en engangsutbetaling ville det vært en dårligere løsning enn med en varig oppjustering av din månedlige pensjon, slik det faktisk blir. Nå får du en varig høyere oppregulering av din pensjon, som gir deg høyere pensjon resten av livet.

## Noen får mindre enn 8,54 prosent vekst

For å unngå flere misforståelser, er det viktig å understreke at ikke alle pensjonister vil få en økning av pensjonen på 8,54 prosent fra 1. mai. Unntaket gjelder pensjonister som har mottatt pensjon i mindre enn 12 måneder per 1. mai 2023. Det gjelder også pensjonister som har endret uttaksgrad i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023. Endring av uttaksgrad betyr for eksempel at man har økt pensjonen fra 50 prosent uttak til 100 prosent uttak.

De som har startet uttaket av pensjon i løpet av de siste 12 månedene før 1. mai 2023, vil få en regulering på 8,54 prosent for de månedene som har gått siden uttaket startet og frem til 1. mai 2023. Månedene mellom 1. mai 2022 og frem til uttakstidspunktet, vil reguleres i takt med veksten i grunnbeløpet, som er på 6,41 prosent.

En person som for eksempel startet uttaket av pensjon fra 1. januar i år, vil derfor få en oppregulering av pensjonen på 7,12 prosent (6,41 prosent x 8/12 + 8,54 prosent x 4/12) = 7,12 prosent.

Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Misforståelse rundt pensjonsøkning og etterslep

Pensjonen øker med 8,54 prosent fra 1. mai. Økningen gjelder for alderspensjon fra folketrygden, og også offentlig tjenestepensjon. Pensjonistene vil få den første utbetalingen med økt pensjon fra folketrygden 20. juni, da også med etterbetaling for mai måned. 

[**Du kan sjekke hvor mye DIN pensjon øker ved å bruke vår pensjonskalkulator.**](https://www.pensjonistforbundet.no/pensjonskalkulator-2023)

Uføretrygden øker med 6,41 prosent med virkning fra 1. mai. 

Trygdedrøftingene mellom regjeringen og Pensjonistforbundet og øvrige organisasjoner startet den 15. mai og regjeringen presenterte sitt tilbud den 23. mai. Trygdeoppgjøret skal sluttbehandles av Stortinget.

– Det er helt nødvendig at kjøpekraften til pensjonistene i år styrkes som følge av trygdeoppgjøret, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

_Du kan se opptak av webinar om trygdeoppgjøret med Jan Davidsen og områdeleder Ragnhild Nestaas Dahl nederst på denne siden._

## Initiativ fra Pensjonistforbundet, SV og Frp

Bakgrunnen for den høye prosentvise økningen, er den høye prisveksten og at pensjonistene fikk for lite utbetalt i fjorårets oppgjør. 

Pensjonsøkningen blir større fordi 0,75-fratrekket er fjernet. 

Initiativet fra Pensjonistforbundet, SV og FrP i 2020 om et anstendighetsløft for pensjonistene, med krav om at underreguleringen med 0,75-fratrekket ble fjernet, gir nå etterlengtede resultater for landets pensjonister. Uten det hadde resultatet blitt et helt annet. 

Pensjon øker i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. 

Tidligere økte pensjon i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. 

Den nye metoden med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten gir en økning i år på 8,54 prosent fra 1. mai 2023. Den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent ville gitt en økning på 5,61 prosent fra 1. mai 2023. Differansen utgjør 732 kroner per måned, eller 8000 kroner i året for en pensjon på 270.000 kroner.

## Økningen av pensjonen

Det er årsveksten vi bruker når vi sammenligner med prisveksten, som i år er anslått til 5,4 prosent. For alderspensjon er økningen 6,91 prosent på årsbasis. Det betyr at kjøpekraften anslås styrket med 1,4 prosent i år.

I fjor ble imidlertid årsveksten i pensjon 4,12 prosent, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften redusert med 1,6 prosent. Ser man kjøpekraftsutviklingen for 2022 og 2023 samlet, anslås den til -0,2 prosent. Selv med høy vekst i år, har du fremdeles lavere kjøpekraft av din pensjon i 2023 enn i 2021. 

## Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden (G) er per 1. mai 2022 på 111.477 kroner. Den øker med 6,41 prosent fra 1. mai slik at ny G blir 118.620 kroner.

## Uinnfridde krav

I tillegg til økningen på 8,54 prosent fra 1. mai, krevde Pensjonistforbundet et løft av de lavere pensjoner.

– Jeg er dypt bekymret for situasjonen til dem som lever av lavere pensjoner, sier Jan Davidsen. Den sterke prisveksten rammer de med lave inntekter hardest. Vi mener derfor at de lavere pensjoner bør løftes så de overstiger fattigdomsgrensen på 282.000 kroner (enslige)/ 211.500 (gifte/samboende).

Pensjonistforbundet viser til at pensjonistene i fjorårets oppgjør ble snytt for til sammen 2,2 milliarder kroner. Dette var penger pensjonistene skulle hatt som følge av at regjeringen la til grunn et lønnsvekstanslag som var rekordstore 1,1 prosentpoeng for lavt, som den kun har etterbetalt halvparten av. Pensjonistene har 2,2 milliarder kroner til gode - dette krever vi at pensjonistene får etterbetalt i år, og at det brukes til å løfte de lavere pensjonene.

## Anstendighetsløft

Som følge av alliansen med SV og Frp om et anstendighetsløft for pensjonister, fikk vi også gjennomslag for at trygdeoppgjøret oversendes Stortinget for endelig behandling på vårsesjonen. 

– Vi håper at våre gjenstående krav om full kompensasjon fra 2021, og et løft for dem med lavere pensjoner blir innfridd i behandlingen i komiteen på Stortinget. Vi forutsetter at regjeringen denne gangen gjør opp oppgjøret med SV, og ikke går til Høyre for ikke å gi oss det vi rettmessig har krav på, avslutter Jan Davidsen.

**Se webinaret om resultatet fra trygdeoppgjøret her:**

Så mye øker pensjonen din i år

Mange har oppdaget at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen har lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og har krevd at regjeringen bruker revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner, noe som ville mer enn spist opp økningen av minstepensjon på 4000 kroner fra 1. januar i år.

## Regjeringen tar grep

Nå varsler Finansminister Trygde Slagsvold Vedum at [regjeringen tar grep i revidert budsjett](https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQLMR3/budsjettlekkasje-blar-opp-for-pensjonister), som skal legges frem 11. mai.

De vil redusere skatten for alle pensjonister med inntekt under 370.000 kroner, og sikrer samtidig at enslige minstepensjonister vil slippe å betale inntektsskatt.

Til VG sier Vedum at de som har mellom 250.000 og 330.000 kroner i pensjon skal få 4500 kroner i skattelette, og de med pensjon mellom 330.000 og 370.000 kroner også skal få redusert skatt, men et noe mindre beløp.

## Uholdbar situasjon

– Vi er glade for at regjeringen nå tar grep, og retter opp i skjevheten gjennom revidert budsjett, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Våre beregninger viste at de laveste pensjonene ville fått størst skatteskjerpelse i år. Det var en uholdbar situasjon, og det skal sånn sett bare mangle at en endring kommer på plass. Mange har det tøft som følge av økte renter, generell prisstigning, og dyre matvarer. Da kan ikke skattesystemet stramme skruen enda hardere, sier han.

Revidert budsjett legges frem 11. mai. Pensjonistforbundet vil studere endringene av skatten nærmere når budsjettet er lagt frem.

Mindre skatt for pensjonister

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) la denne uken frem sin rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023. Rapporten avslører at pensjonistene har vært inntektstapere de siste ti årene. I år må pensjonistene bli inntektsvinnere, krever Pensjonistforbundet.

Rapporten tar for seg inntektsutviklingen for ulike yrkesgrupper, pensjonister og trygdede. I perioden 2013-2022 økte pensjonene i gjennomsnitt med 2,4 prosent per år, mens prisene økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent. Når prisene stiger mer enn pensjonen, svekkes kjøpekraften. Pensjonistene har dermed tapt 0,3 prosent i kjøpekraft hvert år de siste ti årene, mens lønnstakere har fått en årlig realvekst på 0,4 prosent.

\- Dette viser en pensjonsreform på avveie, sier forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

\- Pensjonistene har hatt en elendig inntektsutvikling de siste ti årene - nå må pensjonistene bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene, sier han.

Legger man sammen etterslepene, samt kompensasjon for årets lønns- og prisvekst, må pensjonistene minst få 7 prosent vekst, krever Davidsen og Pensjonistforbundet.

\- Pensjonister kan ikke be arbeidsgiver om høyere lønn, ta på seg ekstravakter eller påvirke inntekten på annen måte. De er helt avhengige av den årlige oppreguleringen av alderspensjonen fra folketrygden for å få endene til å møtes, sier Jan Davidsen.

## Et viktig trygdeoppgjør

Årets trygdeoppgjør er derfor svært viktig. Vi har den høyeste prisveksten siden 80-tallet, hvor prisen på mat, strøm og drivstoff har skutt i været. Samtidig ser vi med stor uro på økende matkøer, hvor de aller fleste lever på NAV-ytelser. Mange av dagens pensjonister har ikke tjenestepensjon, men lever kun av alderspensjon fra folketrygden. Gjennomsnittlig utbetaling fra folketrygden var 270 000 kroner ved utgangen av 2022, og i underkant av 250 000 kroner i året for kvinner, viser tall fra NAV. Men også pensjonister med offentlig og privat tjenestepensjon kommer dårlig ut.

Pensjonistforbundet vil i år kreve kompensasjon for at det ble brukt en for lav lønnsvekst i beregningen av pensjonsøkningen i 2021, og for lav lønns- og prisvekst i 2022. I trygdeoppgjøret kan det korrigeres for avvik inntil to år tilbake i tid, og det kan derfor fortsatt rettes opp feil i pensjonsreguleringen fra 2021. Avvikene utgjør til sammen 9 milliarder kroner.

\- Det er uholdbart at regjeringen tviholder på en stadig voksende pengesekk, samtidig som folk tappes for kjøpekraft og sliter med å betale regningene sine. Vi forventer at politikerne legger til rette for at pensjonister i Norge skal ha det godt og få en inntektsutvikling som kan sikre økt levestandard og gode, aktive liv. Pensjonistene og de uføretrygdede må få en rettmessig andel av de enorme inntektene som tilfaller staten og Pensjonsfondet. Dette har vi råd til, det handler om politisk vilje, understreker Davidsen.

I år krever vi minst 7 prosent

Den årlige økningen tilsvarer en månedlig økning på 333 kroner. I dag ble det kjent at økningen inkludert etterbetaling fra januar og februar kommer på nav-utbetalingen i mars måned.

Pensjonistforbundet sendte tidligere i år brev til arbeids- og velferdsdirektør Holte og etterlyste fortgang i utbetalingen da det ble forespeilet at utbetalingen først ville komme i april eller mai.

Minstepensjonistene er en gruppe som er overrepresentert på statistikken over personer med vedvarende lavinntekt. Når man har lav inntekt spiller det en rolle om når pengene kommer på konto. 

Økningen medfører at minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister fra 1. januar 2023 er 236.816 kroner. 

I dag kom det tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at prisveksten steg med 7,0 prosent fra januar 2022 til januar 2023. 

– I en tid med svært høy prisvekst, og særlig i vintermåneder når strømregningen er større enn ellers, haster det at minstepensjonistene får utbetalt pengene, sier forbundsleder Jan Davidsen.

Han er glad for at utbetalingen er fremskjøvet selv om han helst så at pengene ble utbetalt fra januar av.

– Jeg er dypt bekymret for kjøpekraften til dem som lever av lave pensjoner, understreker han. 

## Økt minstepensjon skal ikke gi urimelig nedgang i bostøtten

Økt minstenivå har tidligere medført redusert bostøtte. Regjeringen skriver at for å motvirke dette, vil den endre bostøtteforskriften slik at økning av minste pensjonsnivå ikke gir urimelig reduksjon i bostøtten.

Bostøtten har hatt midlertidige regler i hele 2022, slik at flere enn normalt har kunnet motta bostøtte. Denne ordningen er forlenget frem til sommeren. Hver måned til og med mai vil de som mottar bostøtte få 1500 kroner ekstra utbetalt, i tillegg til 150 kroner per husstandsmedlem. 

– Pensjonistforbundet har i lang tid vært opptatt av at man må se helheten i de offentlige inntektsordningene for å unngå urimelige utslag der økningen av en ytelse medfører reduksjon av en annen, understreker Jan Davidsen.

Han mener at det er viktig at regjeringen tar grep for å sikre at minstepensjonister som også mottar bostøtte, må få slippe å oppleve at denne blir redusert når minstepensjonen øker.

Tilsvarende problematikk gjelder også for de som har en liten offentlig tjenestepensjon i tillegg til minstepensjonen. Når minstepensjonen øker, vil den offentlige tjenestepensjonen reduseres, som følge av samordningsreglene. 

Pensjonistforbundet er glad for at regjeringen tar grep med bostøtteforskriften, men minner om at mange fremdeles vil få avkortet tjenestepensjonen når minstepensjonen øker, og oppfordrer regjeringen til å gi unntak for disse også.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse