Pensjonistforbundet

Dette er ett av områdene Pensjonistforbundet belyser gjennom våre innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding, en årlig rapport fra Advokatforeningen til Stortinget.

– Det er uforståelig og uakseptabelt at du mister rettigheter når du får størst behov for dem. Rettigheter må følge personen, uavhengig av bosted, sier Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

## Urettferdig forskjellsbehandling

Forskjellene skyldes ulike regelverk og finansieringsordninger – ett for hjemmeboende og ett for de som bor på sykehjem. Dette skaper urettferdig forskjellsbehandling, gjør systemet tungvint og svekker rettssikkerheten for de som trenger mest hjelp.

Forskjellene handler i stor grad om hvem som har økonomisk og juridisk ansvar, og hvordan tjenestene er organisert. Her er noen eksempler:

*   **Legemidler:** Hjemmeboende får medisiner på blå resept, mens sykehjemsbeboere er prisgitt kommunens økonomi.
*   **Hjelpemidler:** Krykker, rullator og rullestol dekkes av hjelpemiddelsentralen for hjemmeboende, men av kommunen for sykehjemsbeboere – noe som ofte gir dårligere tilgang.
*   **Vedtak:** Hjemmeboende får detaljerte vedtak som kan påklages. På sykehjem får man kun vedtak om plass, uten spesifisering av tjenester.
*   **Fastlege og behandling:** Ved innflytting mister man i praksis fastlegen og er avhengig av sykehjemslege. Fysioterapi og andre faglige tilbud er ofte fraværende.
*   **Aktivitetstilbud:** Mange dagaktiviteter faller bort når man flytter på sykehjem, selv om behovet ikke blir mindre.

– Konsekvensene er at mange opplever flyttingen som et rettighetstap. To personer med like behov kan behandles helt ulikt, kun basert på hvor de bor. Dette er verken rettferdig eller bærekraftig, sier Jan Davidsen.

## Et uavklart system siden 1980-tallet

Fram til slutten av 1980-tallet var sykehjemmene eid og drevet av fylkeskommunen, på linje med sykehusene. Da ansvaret ble flyttet til kommunene, ble ikke rettigheter og finansieringsordninger harmonisert.

– Denne unnlatelsessynden sliter vi med fremdeles. Resultatet er to ulike systemer og regelverk i én og samme tjeneste. Det skaper rot, ineffektivitet og uforutsigbarhet, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet krever at rettighetene harmoniseres og at sykehjemsbeboere får samme rettigheter som hjemmeboende.

## Flere områder der rettighetene svikter

Pensjonistforbundets innspill til Sivilsamfunnets rettsstatsmelding peker også på:

*   **Digitalt utenforskap** – mange eldre får ikke tilgang til tjenester fordi de er helt eller delvis utestengt fra digitale løsninger.
*   **Vold i nære relasjoner** – eldre som opplever vold eller overgrep blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet.
*   **Saksbehandlingstid** – lange ventetider for vedtak om helsehjelp svekker rettssikkerheten.
*   **Eldre i fengsel** – soningsforholdene er ofte dårlig tilpasset eldre innsatte.

– Eldre skal ha de samme rettighetene som alle andre. Vi vil fortsette å presse på for at bruddene på eldres rettigheter tas på alvor, sier Davidsen.

Sivilsamfunnets_rettsstatsmelding_2025_LR_enkeltside.pdf

Last ned rapporten

Eldre mister rettigheter: Uforståelig og uakseptabelt

Pensjonistforbundet Hedmark

Enkelte kommuner i Hedmark har vedtektsfestet at eldrerådet skal ha talerett i kommunestyret. Men mange steder holdes eldrerådene utenfor. Skal de eldres ønsker og behov ha reell påvirkningsmulighet, er det helt nødvendig at kommunestyrene får høre dette når de har møtene sine og før de gjør de endelige vedtakene. Dette vil være en selvsagt oppfølging av loven om Eldreråd.

Delegat Arne Thobru foreslo at fylkesstyret retter kravet om eldrerådenes talerett til alle kommuner som ikke allerede har innført ordningen. Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av årsmøtet i fylkesforeningen.

Gi eldrerådene talerett i kommunestyrene!

–  Norge har nå 1 million alderspensjonister, og vi lever stadig lenger. Vi trenger et ombud som kan være talerør for denne store gruppen mennesker, påpekte Davidsen.

Eldreombudet ble opprettet i 2020 av [Regjeringen Solberg](https://snl.no/Regjeringen_Solberg) og nedlagt i 2023 av [Regjeringen Støre](https://snl.no/Regjeringen_St%C3%B8re). Ombudet hadde til oppgave å fremme eldres interesser på alle områder, både overfor offentlige instanser og private bedrifter og organisasjoner. Det var et uavhengig organ, men administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

## Det må følge med midler

Pensjonistforbundet er sterkt bekymret for at mange eldre utsettes for vold og overgrep.

– Mange bor alene, og er avhengig av omsorg fra familie eller helsetjeneste. Over 100.000 personer lever med demens. Alt dette kan gi økt risiko for overgrep, og at volden skjules, sa han, og oppfordret justiskomiteen til å se spesielt på dette.

Regjeringen skriver i sitt forslag at de vil videreutvikle [TryggEst-modellen](https://www.bufdir.no/vold/tryggest/) og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Pensjonistforbundet mener at TryggEst må innføres i alle kommuner, og at det må følge med midler til arbeidet.

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet.

## Les mer

*   Regjeringens forslag til [opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner — Trygghet for alle](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-36-s-20232024/id3018905/?ch=3)
*   [Pensjonistforbundets høringsinnspill](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Til stede under fremleggingen for justiskomiteen var f.v. seniorrådgiver Anne Hanshus, avdelingssjef for fag og politikk Ragnhild Nestaas Dahl, og forbundsleder Jan Davidsen. 

Stortingshøring vold 2

Bekymret for vold mot eldre

Antallet eldre øker i årene som kommer. Flere kommer til å ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil ha behov for en bolig som er tilrettelagt for å bli gammel i. Det må derfor tas både bolig- og helsepolitiske grep for å møte utviklingen. 

Bo trygt hjemme-reformen som ble lagt frem i vår, er regjeringens svar på hvordan flere eldre skal kunne bo trygt og godt i egen bolig, lengst mulig. Forbundsleder Jan Davidsen møtte i dag på Stortinget for å delta i høring om reformen. Han representerte Pensjonistforbundets 255 000 medlemmer, som er midt i målgruppa for reformen. 

Reformen har fire satsningsområder:

*   Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
*   Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
*   Kompetente medarbeidere
*   Trygghet for brukere og støtte til pårørende

## Kan bli en reform uten ressurser

– Vårt hovedinntrykk er at reformen har gode beskrivelser og enkelte gode tiltak, men vi er i tvil om finansieringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at dersom reformen skal lykkes, må det statlige virkemiddelapparatet styrkes, kommunene få betydelig økning i frie inntekter, og frivilligheten må sikres gode, forutsigbare forhold.

Å bo trygt hjemme innebærer ikke kun en tilpasset bolig, men også sosial trygghet, aktiviteter og forebyggende helsetiltak, at man behersker digitale verktøy, samt er trygg på å motta tjenester i eget hjem.

Uten finansiering er det dessverre en fare for at reformen, i likhet med forgjengeren _Leve hele livet_, vil bli omtalt som en reform uten ressurser.

## Våre høringsinnspill

Du kan lese hele høringsnotatet fra Pensjonistforbundet lenger ned. Det tar blant annet opp følgende:

*   Det er stort behov for økte digitale ferdigheter og mer kunnskap om velferdsteknologi, men det er ikke foreslått midler til [Pensjonistforbundets prosjekter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/budsjettet-vil-ramme-pensjonistforbundets-arbeid-med-%C3%A5-hindre-digitalt-utenforskap) innen området.
*   Den kulturelle spaserstokken må få mer midler, og også omfatte hjemmeboende eldre.
*   Rammevilkårene for frivillige må være gode og forutsigbare; full momskompensasjon må garanteres og det må satses mer på frivilligsentralene.
*   For å få flere boliger tilpasset eldre, må Husbanken ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering, og en forutsetning for at reformen lykkes.
*   Bo trygt hjemme-reformen må ikke bli en erstatning for nødvendige tjenester. Andelen over 80 år og forekomsten av demens er sterkt økende, og flere vil få behov for hjelp som ikke kan ytes i eget hjem.
*   Det trengs fleksible avlastningstilbud og en primærkontakt for pårørende til personer med demens.
*   Eldre som bor hjemme, må være trygge på at de får et tilpasset tjenestetilbud, og garantert en egen fastlege.

[Les mer om Bo trygt hjemme-reformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert)

Pensjonistforbundets høringsinnspill til Bo trygt hjemme-reformen.

Pensjonistforbundet_Bo trygt hjemme_Helsekom_191023. Innspill.pdf

Vedlegg

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

Les Pensjonistforbundet innspillsnotat til høringen.

Helse og omsorgskomiteen vedr. opptrappingsplan for psykisk helse og rus  29.09.23.pdf

Han deltok i dag i Stortingshøring om [Opptrappingsplanen for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/), og overleverte innspill på vegne av forbundets 255.000 medlemmer.

– Vi trenger lavterskeltilbud og kartleggingssamtaler, og alle eldre må ha en fastlege som kan fange opp problemer tidlig. Vi trenger også styrket kapasitet og kompetanse ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og alderspsykiatriske enheter, sa han.

Pensjonistforbundet mener også at kompetansesentrene tilknyttet [Nasjonalt senter for aldring og helse](https://www.aldringoghelse.no/) bør styrkes.

## **Utfordringer i kommunene**

Regjeringens «Bo trygt hjemme»-reform skal bidra til at flere eldre kan bo lenger i egen bolig. Ettersom antall eldre vil øke fremover, og familienettverkene er mer fragmenterte enn tidligere, øker risikoen for ensomhet og isolasjon. Et viktig helsefremmende og forebyggende tiltak er derfor å sørge for botilbud som fremmer sosial kontakt. Boliger med livsløpsstandard, med kort vei til servicetjenester og sosiale aktiviteter bidrar til å fremme psykisk helse hos eldre.

– Vårt inntrykk er at eldre med psykiske lidelser er nedprioritert i det kommunale psykiske helsearbeidet. Dette må rettes opp. Gjennom «Bo trygt hjemme»-reformen er kommunene nødt til å forberede seg på en økende befolkning som vil ha behov for alderspsykiatriske tjenester, sier Davidsen.

## **Flere med psykiske helseproblemer**

De fleste av Norges 1 million alderspensjonister er friske, lever gode liv og mestrer dette uten bistand fra andre. Det er likevel en del utfordringer, både i dag og når man ser fremover. Med et økende antall eldre vil flere også utvikle psykiske helseproblemer.

*   101.000 personer har i dag demens, og det forventes en dobling i løpet av de neste 30 årene
*   Anslag viser at 15–20 prosent av alle eldre har behandlings-trengende psykiske lidelser
*   Vi blir flere eldre, og flere bor alene – noe som vil kunne føre til mer ensomhet
*   Endrede drikkevaner vil gjøre at flere eldre kommer til å slite med avhengighet og skader på grunn av alkohol

## **Den kulturelle spaserstokken**

Kultur og møteplasser er også viktig for å fremme trivsel og hverdagsglede, enten man bor hjemme eller på institusjon.

Pensjonistforbundet mener at _Den kulturelle spaserstokken_ burde styrkes, ettersom dette er et lavterskeltilbud som kan nå ut til alle grupper av eldre.

## **Behov for styrket innsats**

Oppsummert mener Pensjonistforbundet det er behov for styrket innsats på flere områder:

*   Takten på forskning på eldre og psykisk helse må økes
*   Kompetansen og kapasiteten i kommunene må gjenspeile eldres behov for psykiske helsetjenester
*   Kommunene må gjennomføre kartleggingssamtaler for eldre
*   Helsestasjoner og lavterskeltilbud for eldre må være et tilbud i hele landet
*   Alle eldre må sikres en fastlege
*   Kompetansen og kapasiteten ved DPS-ene og de alderspsykiatriske avdelingene må styrkes og det er behov for mer ambulante tjenester.
*   Felles journal for hele landet vil være nyttig når det gjelder kontakten mellom de ulike aktørene.
*   Det må sikres at tiltak og tilbud innen psykisk helse skal gjelde alle inkl. eldre.

Her kan du lese mer om regjeringens [Opptrappingsplan for psykisk helse](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/).

– Vi trenger flere tiltak for eldres psykiske helse 

Regjeringen nedsatte i februar 2022 et utvalg for å vurdere forbedringer i dagens modell for styring og utvikling av sykehus og andre spesialisthelsetjenester – den såkalte Helseforetaksmodellen. Sykehusutvalgets forslag ble sendt på høring i vår og Pensjonistforbundet har sendt høringssvar.

\- Det var helt riktig av regjeringen å nedsette utvalget, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Helseforetaksmodellen ble innført fra 1. januar 2002. Den har siden da bidratt til store utfordringer og problemer i styringen og utviklingen av sykehusene våre.

## **Eldre rammes av redusert kapasitet i sykehusene**

Selv om de enkelte sykehusene og spesialisthelsetjenestene stort sett fungerer bra, har helseforetaksmodellen bidratt til en kraftig nedbygging av sengekapasitet i sykehusene med nedlegging av mange lokalsykehus og at nye sykehus bygges for små.

\- Vårt krav er at utskrivningstakten fra sykehus og spesialisthelsetjenesten settes ned, og at eldre ikke flyttes rundt og sendes videre til mellomstasjoner med midlertidige opphold og ordninger, sier Jan Davidsen.

Dette er til stor skade for eldre med økt sårbarhet. Det er heller ikke god samfunnsøkonomi da for tidlig utskrivning av pasienter øker risikoen for fordyrende komplikasjoner og reinnleggelser.

## **Behovene for sykehustjenester vil øke kraftig**

Antall personer som er 80 år eller eldre vil øke med nesten 50 prosent fram mot 2030, og innen 2060 er tallet forventet å tredobles. Økningen i antall eldre vil bety en kraftig økning av behovene for sykehustjenester.

\- Det betyr at sengekapasiteten må øke, sier Jan Davidsen. En desentralisert struktur for sykehusene våre med stor nok sengekapasitet er helt avgjørende for gode sykehustjenester for hele befolkningen. Pandemien viste med all tydelighet at manglende kapasitet i tjenestene reduserer beredskapsevnen. I et land som Norge er det nødvendig med både store og mindre sykehus, med godt samarbeid og arbeidsdeling mellom dem.

\- Bidrag fra og samarbeid med kommunenes helse – og omsorgstjenester vil også være helt avgjørende for å yte fullverdige og gode helsetjenester til hele befolkningen, understreker Jan Davidsen. Det bør inngås forpliktende avtaler med pasient og pårørende om videre pleie og behandling i overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Og det gir verken bedre eller billigere helsetjenester å overføre oppgaver til kommunehelsetjenestene som ivaretas best og mest kostnadseffektivt i sykehusene, avslutter han.

Skjermbilde 2023-09-04 kl

## Pensjonistforbundets anbefalinger

Her er anbefalingene Pensjonistforbundet har spilt inn om styring og organisering av sykehusene våre:

\-      Sykehusene bør styres og ledes i tråd med øvrig offentlig forvaltning.

\-      Det enkelte sykehuset skal være en selvstendig enhet med egen ledelse og eget styre.

\-      Sykehusstyret bør være sammensatt av politiske representanter, ansattrepresentanter og pasient- og brukerrepresentanter.

\-      For at brukerrepresentantene skal ha en nødvendig uavhengighet til helseforetakenes ledelse som i dag oppnevner dem, kunne det alternative systemet foreslått for oppnevning av styrerepresentanter brukes også til å oppnevne brukerrepresentantene.

\-      Regnskapsmodellen med krav til overskudd skal forkastes, og sykehusene skal underlegges ordinært forvaltningsregnskap. 

\-      Sykehusene skal være eid av staten og direkte finansiert – men det bør beholdes koordinerende regionale ledd som enten er direkte underlagt staten eller valgt regionalt.

\-      Det bør innføres et klart skille mellom midler til investeringer og driftsmidler. Rammefinansiering bør være sykehusenes hovedfinansieringskilde.

\-      DRG-systemet (**et pasientklassifiseringssystem)** bør avvikles. Innsatsstyrt finansiering bør begrenses til områder hvor aktivitetsnivå er beheftet med særskilte kostnader, som berettiger en tilpasset aktivitetsbasert finansiering.

\-      Det bør innføres felles plan- og budsjettsystemer for alle sykehusene.

\-      Ordningen der kommunene må betale sykehusene døgnpris for såkalte overliggere. (utskrivningsklare pasienter) på sykehusene bør avvikles.

\-      Et nasjonalt initiativ for å sørge for tilstrekkelig sengekapasitet i spesialisthelsetjenesten bør igangsettes.

\-      Spesialsykehusene for psykiatri, rus og rehabilitering bør videreføres og styrkes.

\-      Systemet for brukermedvirkning bør demokratiseres ved at organisasjonene gjennom valg selv utpeker representanter til brukerorganene.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse