Pensjonistforbundet Østfold

Pensjonistforbundet

For at eldre skal kunne bo trygt hjemme, må boligen være tilpasset de behov som den enkelte har. Dette kan gjøres med tilpasning av nåværende bolig eller ved å flytte til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø.

Over 200 000 boliger er lite egnet som bosted for eldre, bare 20% av alle boligene er universelt utformet. Mange eldre har ikke mulighet til å flytte til en funksjonell bolig på grunn av økonomi og manglende tilbud i kommuner.

Regjeringens «Bo trygt hjemme-reform» skal bidra til aldersvennlige samfunn, mer helhet i eldrepolitikken og bedre helsehjelp til eldre. Målene er at eldre kan bo trygt hjemme og at behovet for helse- og omsorgstjenester kan bli utsatt med bedre planlegging, styrket forebyggende tiltak og mer målrettede tjenester.

«Staten må gi Husbanken og kommunene gode rammer til boligtilpasning.»

Derfor må alle kommuner ha en helhetlig plan for eldreomsorg, der tilpassede boliger er et viktig element. Staten må gi Husbanken og kommunene gode rammer til boligtilpasning. Dette vil være helt nødvendig tiltak for å sikre de eldre en god livskvalitet.

  

Selv om det er mange i Norge som eier egen bolig, er det også mange som leier bolig. Mange har blitt leietakere over lang tid fordi utleieprisene er så høye at det blir vanskelig å spare nødvendig egenkapital til kjøp av egen bolig. Disse må også gis anledning til å flytte til annen bolig når gammel leid bolig ikke lenger er hensiktsmessig. 

  

Mange eldre har også mulighet til å søke om startlån eller bostøtte gjennom kommunen og Husbanken, men disse ordningene er ofte lite kjent. Det er avgjørende at kommunene blir flinkere til å informere om hvilke muligheter som finnes, og at veiledningen er lett tilgjengelig og tilpasset uføre og eldre. Økonomisk støtte kan være det som gjør forskjellen mellom å bli værende i en uegnet bolig – eller å kunne flytte til et trygt og funksjonelt hjem.

  

Husbanken må få styrket sin rolle i sosial boligbygging generelt og spesielt for eldre. Husbanken må kunne støtte utvikling av framtidsrettede boligkonsepter og tjenester som er bedre tilpasset eldre. Ingen eldre skal bli fratatt retten til en trygg bolig på grunn av personlig økonomi.

Husbanken skal være et viktig verktøy for sosial boligbygging

MDG og Pasientfokus har fremmet [forslag i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102719&utm_campaign=Saksvarselet%20ditt&utm_content=Link&utm_medium=email&utm_source=Mailjet#step-link-2) om å gjeninnføre Husbankens heistilskudd. Vi støtter forslaget. [Her kan du lese hele høringsinnspillet.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

## Nøkkelen til å bo hjemme lenger

Heistilskuddet må gjeninnføres og styrkes. Å installere heis i eldre boligblokker er et enkelt og effektivt tiltak som gir eldre med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve trygt og selvstendig i egne hjem.

Tiltaket støtter opp om målene i Bo trygt hjemme-reformen og det brede politiske ønsket om at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig.

## Effektivt virkemiddel

Mange eldre bor i blokker uten heis. Det gir økt risiko for isolasjon, dårligere helse og tidligere behov for institusjonsplass. Erfaringer fra tidligere viser at tilskuddsordningen fungerer:

*   Fra 2008 til 2022 fikk **4 600 boliger etterinstallert heis** gjennom Husbankens ordning.
*   I 2022 ble det søkt om **117 millioner kroner**, men kun **45 millioner** ble bevilget.
*   Det betyr at **under 40 % av behovet** ble dekket.

Pensjonistforbundet mener at heistilskuddet må gjeninnføres i statsbudsjettet for 2026, og at rammen må økes betraktelig for å møte det store behovet.

## Langsiktig gevinst

Heistilskudd er ikke bare viktig for den enkeltes trygghet og verdighet – det er også økonomisk og miljømessig smart. Eksisterende boliger blir tilgjengelige, og samfunnet slipper store kostnader til omsorg:

*   **Tilskudd per heis i 2022:** ca. 1,9 millioner kroner
*   **Årlig driftskostnad for én sykehjemsplass:** ca. 1,7 millioner kroner (SSB)
*   **Over 10 % av personer over 80 år** bor på institusjon

En finsk rapport fra Sitra viser at eldre i blokker med heis blir boende hjemme **i gjennomsnitt 5–7 år lenger** enn i blokker uten.

Ifølge Oxford Research for Husbanken kan til og med små reduksjoner i behovet for hjemmehjelp eller institusjonsplass gi betydelige besparelser for det offentlige.

## Pensjonistforbundet støtter representantforslaget

*   **Gjeninnføre og styrke Husbankens heistilskudd i statsbudsjettet for 2026.** Dette er nødvendig for å sikre trygge og tilgjengelige boliger og for å realisere målene i Bo trygt hjemme-reformen.
*   **Utrede økonomiske virkemidler og lovkrav som sikrer at alle boligblokker med tre etasjer eller mer får installert heis innen 2035.** Dette vil gi forutsigbarhet og bidra til at boligene våre tilpasses en aldrende befolkning.

## Et enkelt regnestykke

Hvis en person slipper sykehjem ett år, er en heis spart inn.

Heistilskudd er dermed et enkelt regnestykke. Det er et tiltak som gir trygghet, verdighet og fellesskap – og det lønner seg.

Vil ha tilbake heistilskuddet: – Eldre må kunne bo trygt hjemme

«Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. »

Regjeringen fikk i dag overlevert den offentlige utredningen [«En universell tannhelsetjeneste»](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tok-imot-tannhelseutvalet-si-utgreiing/id3054951/) fra Tannhelseutvalget.

– Utvalget har mange spennende betraktninger og forslag, sier Davidsen.

## Gode nyheter

– Vi er enige med utvalget i at det offentlige ansvaret for tennene må utvides. Vi er glade for at de foreslår at alle må gis rett til nødvendige tannhelsetjenester og at tannhelse må være en integrert i øvrige helse- og omsorgstjenester. Tannhelse skaper et unødvendig økonomisk og sosialt skille i Norge, sier Davidsen.

Mange eldre slutter å gå til tannlege på grunn av økonomi, og kommunehelsetjenesten er ikke alltid like flinke til å følge opp de mest sårbare eldre som er underlagt kommunehelsetjenesten.

## Stor betydning for helsen

– Vi ser nå frem til å avgi høringssvar og arbeide videre for en god og forsvarlig tannhelse for eldre. God munn- og tannhelse har stor betydning for den generelle helsen gjennom hele livet, sier Davidsen.

– Vi er ekstra glad for at utvalget foreslår at tannhelse må inngå i egenandelsordningen. Det var et av forslagene vi fremmet for utvalget, og som vi krever at regjeringen følger opp.

[Les mer om Pensjonistforbundets arbeid for bedre tannhelse-rettigheter.](https://www.pensjonistforbundet.no/tannhelse)

## I tråd med våre innspill

[Utvalgets](https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/) oppdrag har vært å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten, herunder organisering, finansiering og lovverket inkludert regulering og rettigheter. Utredningen gir et godt kunnskapsgrunnlag for befolkningens behov for tannhelsetjenester.

Utvalget har lagt vekt på følgende overordnede vurderinger:

*   Styrke og harmonisere tannhelsetjenesten, slik at den i større grad blir lik øvrige helse og omsorgstjenester
*   Tannhelsetjenesten må være integrert i øvrige helse og omsorgstjenester
*   Offentlige og private tannhelsetjenester må samhandle
*   Det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester må utvides

Dette er i tråd med Pensjonistforbundets innspill om at munnen er en del av kroppen og må likestilles med øvrige helse og omsorgstjenester.

## Flere gode forslag

Det går fram av tannhelseutvalgets utredning at tannhelsen til befolkningen blir stadig bedre, men det er et økt behov for tannhelsetjenester hos den eldre befolkningen. Det kommer også frem at en høyere andel av befolkningen i Norge oppgir å ha et udekket behov for tannhelsetjenester enn gjennomsnittet i EU.

Dette ønsker Pensjonistforbundet at det gjøres noe med.

Vi vil bruke tid på å lese igjennom utredningen og komme med flere innspill til høringen.

Her er noen foreløpige kommentarer til forslagene:

*   **Likeverdig tilgang til tannhelsetjenester for alle.** Dette er i tråd med Pensjonistforbundets krav.
*   **Tannhelsetjenesten integreres i den kommunale helse og omsorgstjenesten.** Dette har Pensjonistforbundet etterlyst lenge og vi er glad utvalget har lagt vekt på dette.
*   **Utvalget foreslår en universell tannhelsetjeneste med en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret. Alle gis rett til akutt tannhelsehjelp mot en egenandel.** Pensjonistforbundet har krevd at tannbehandling må inn under egenandelstaket, støtter dette tiltaket og håper at det ikke tar langt tid før det blir implementert.
*   **Tannhelse som er en nødvendig del av spesialisthelsehjelpen innlemmes i spesialisthelsetjenesten.** Det er et viktig tiltak for dem det gjelder.
*   **Grupper som i dag har rettigheter eller har rett til stønad beholder sine rettigheter i all hovedsak.** Dette gjelder blant annet eldre som mottar hjemmesykepleier eller bor i institusjon. Denne rettigheten må organiseres bedre for at de som dag har rettighet skal få den oppfylt. Det er bra at det foreslås at den skal beholdes.
*   **Eldre over 75 år får tilgang til nødvendig tannhelsehjelp mot en moderat egenandel.** Pensjonistforbundet mener dette er et godt folkehelsetiltak, for eksempel som en årlig tannhelseundersøkelse med forebyggende rådgivning, røntgenbilder, diagnostikk og eventuelt behandlingsforslag. Denne gruppen har ofte gjenværende tenner med behov for restaureringsarbeid og en moderat egenandel vil være et skritt i riktig retning.

– Nå må regjeringen følge opp forslagene fra Tannhelseutvalget 

Pensjonistforbundet Rogaland

Oppskrifter og gode råd og tips noteres ivrig

Entusiastiske kokker 1

Styret i Pensjonistforbundet Vindafjord, med nestleder Sverre Andersen i spissen, startet tidlig etter etablering av foreningen planlegging om et matkurs for eldre. Og med et godt samarbeid med kokk og lærer Geir Rasmussen, kjøkkenet på Ølen VGS og Vindafjord kommune, har dette blitt en stor suksess!

Formålet med kurset er å bringe folk sammen, være sosial og samtidig lære seg å lage god, næringsrik og enkel hverdagsmat. Nå er det helt tilfeldig at det kun er menn som deltar på dette kurset, men vi syns det er skikkelig tøft! Dagen starter med å spise frokost i lag, og deretter lages det middag. Etter middag er det vasking og rydding som står for tur, og alle er med og bidrar. Læreren har tidligere kun hatt kurs for som folk som er vant med å lage mat, men han syns dette var veldig kjekt og givende. Og deltakerne noterer ivrig ned oppskrifter og andre nyttige tips - en lærevillig og positiv gjeng.

Foreningen ser ikke bort i fra at det kan komme lignende kurs i fremtiden, for det har vært veldig inspirerende og kjekt!

Ordfører og politiker interesserte tilhørere på bakerste benk

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1051

4234faf8-429a-437e-8744-a29fdfa4b5c3-1_all_1055

Foreningen er og opptatt av at alle skal ha en verdig alderdom. Og et samarbeid med Vindafjord kommune resulterte i et åpen møte for å bevisstgjøre folk av viktigheten med å gjøre bostedet sitt klar for å møte alderdommen, eller finne seg et mer egnet bosted. Foreningen har også et godt samarbeid med kommunen om tilrettelegging for aldersvennlige bosteder, gangvennlige samfunn og helsespørsmål. I kommunens arealplan er et viktig tema å tilrettelegge for flere leiligheter, og da er det viktig med innspill fra den eldre generasjonen.

På det åpne møtet var også Husbanken invitert for å fortelle om deres virkemidler for å fremme gode bosteder for eldre og noen medlemmer fra styret delte sine erfaringer om å flytte fra enebolig til leilighet. I tillegg belyste kommunen utfordringer de står ovenfor når det gjelder bosetting av eldre og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for fremtidsrettede løsninger.

Lokalforeningene våre skaper gode sosiale og faglige treff for medlemmene sine. Og lurer du på hvilke andre fordeler du får ved å være medlem i Pensjonistforbundet, kan du lese mer om dette her: https://www.pensjonistforbundet.no/bli-medlem

Pensjonistforbundet Vindafjord er i vinden!

Pensjonistforbundet har levert [høringssvar](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?uid=caeefe2f-a57a-4de8-9d76-e67b1f3d38f2) til Kommunal- og distriktsdepartementet om NOU 2024:19_,_ [Ny Boligleielov](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2024-ny-boligleielov/id3059010/?expand=horingssvar). Vi advarer mot å fjerne "gjengs leie" og åpne for markedsjustering av husleie i kontraktsperioden. Dette kan gi økte leiepriser og skape utrygghet for eldre og personer med lav inntekt. 

 – En slik endring svekker botryggheten for vanskeligstilte eldre, særlig i pressområder, sier forbundsleder Jan Davidsen. 

## Krever sosial boligpolitikk 

Høye renter og levekostnader gjør leiemarkedet stadig mer krevende. Vi mener at dersom markedsleie innføres, må det kompenseres med en langt mer aktiv boligsosial politikk. Kommunene og Husbanken må ta en sterkere rolle i å sikre nok kommunale og aldersvennlige utleieboliger. 

Tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres og styrkes for å sikre trygge og rimelige boliger for eldre 

## Finansiering av Bo trygt hjemme-reformen 

Det er også viktig at Bo trygt hjemme-reformen nå finansieres, for å sikre flere aldersvennlige boliger. Dette vil både øke tilgangen på boliger generelt, og redusere helse- og omsorgsutgiftene. 

Vi foreslår: 

*   Tilskudd til livsløpsboliger 
*   Dobling av investeringstilskuddet og økt andel tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 
*   Minst 30 prosent tilskudd til trygghetsboliger 
*   Innføring av Startlån Pluss for eldre, med en fast andel tilskudd 

## Bostøtten må økes 

Bostøtten er gradvis blitt svekket, og stadig flere eldre har høyere boutgifter enn støtten dekker. Dette har vi [tidligere advart](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/statsr%C3%A5den-tar-bost%C3%B8tte-fra-nesten-70-000-vanskeligstilte) sterkt mot. Uten justering risikerer stadig flere å måtte søke sosialhjelp. 

Tall fra Husbanken viser at: 

*   Antall pensjonister med bostøtte er halvert siden 2010. 
*   80 prosent av pensjonistene med bostøtte leier bolig. 
*   92 prosent bor alene, med en gjennomsnittlig inntekt på 19 186 kroner per måned. 
*   Halvparten av inntekten deres går til boligkostnader. 

Bostøtten må få et kraftig løft og justeres etter faktiske boutgifter, og inntektsgrensene tilpasses EUs fattigdomsgrense (EU60). 

## Tryggere leieforhold for eldre 

Sammen med SAKO-organisasjonene oppfordrer Pensjonistforbundet regjeringen til å styrke den boligsosiale innsatsen og sikre et stabilt og verdig botilbud for eldre og vanskeligstilte. 

SAKO-samarbeidet består av Pensjonistforbundet, Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens Vegvesens Pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet, Forbundet Styrke og LO-Stats pensjonistutvalg.

Forslaget om markedsleie i kontraktstiden kan føre til ustabile leiepriser og svekket botrygghet. Vi krever en helhetlig strategi med økt bostøtte, bedre tilskuddsordninger og en aktiv rolle for Husbanken og kommunene. 

[Les vårt høringssvar her.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

Advarer mot markedsleie i ny boligleielov 

Pensjonistforbundet Hedmark

Debattleder Harald Olimb Norman åpnet med å utfordre politikerne: "Med likt prosenttillegg øker forskjellene mellom rike og fattige når pensjonene fastsettes! Når dere hevder å jobbe MOT ulikheter i samfunnet, hvorfor i all verden tviholder dere på prosentene?"

Panelet: Med små forskjeller sa deltakerne seg enig i at dette er urettferdig. Høyres Anna Molberg mente skattelettelser kunne kompensere noe, men ble minnet om at senking av skatteprosenten generelt gir lite utslag for de som har lite fra før. Ingen av partiene kunne love en radikal omlegging av dagens beregningssystem.

Neste utfordring fra Olimb Norman var: "Dersom dere mener at tennene er en del av helsa vår, hvorfor omfatter ikke ordningen med egenandeler også tannhelsa?"

Panelet: Et begrunnet krav, men veldig dyrt. Arnfinn Uthus (Sp) pekte på at det er innført tiltak i tannhelse for de som bor i institusjoner eller har hjemmebaserte tjenester, og innen rusmiljøet. Men tilføyde at også øvrige eldre burde komme inn på egenandelsordning i tannpleien. Alexander Ramse Olsen (FrP) mente at egenandeler innen tannpleie er et spørsmål om verdighet i eldreomsorgen og må innføres.

Kommuneøkonomi: "For lite penger i forhold til oppgavene. Hva gjør vi med det?"

Panelet: Flere i panelet krevde mer penger inn i eldreomsorgen. Men med begrenset kapitaltilgang må vi også se annerledes på bruken av ressurser. For eksempel må faglærte få bruke arbeidstiden på det de primært er utdannet til, mens ufaglærte kan steke vafler, lese avisa for, eller gå en tur med. Anna Molberg (H) mente at det ikke er tilgang på penger det står på, men tilgangen på arbeidskraft. Det er DER vi må sette inn arbeidet i tida framover, sa Molberg. Alexander Ramse Olsen (FrP) minnet om juridiske utfordringer når ufaglærte settes i arbeid og det skjer ulykker i arbeidssituasjonen. Amund Røhr (SV) minnet om at utgangspunktet i eldreomsorgen må være å spørre de eldre om HVA de først og fremst ønsker og trenger før kommunen vedtar hvilke tjenester som skal gis.

Olimb Norman rundet av debatten med å minne om at Pensjonistforbundet er aktiv i forhold til velferdsteknologiske hjelpemidler, velferdsteknologer og økt datakompetanse. Norman avsluttet med å peke på den enorme forskjellen blant kommunene i Norge. Fra de som må ta opp lån for å kunne utbetale lønninger, til kommuner som tjener stort på kraftproduksjon eller har gode skattegrunnlag i befolkningen, her med et sidespark til rikfolk som "flykter" til Sveits.

Panelet takket for innspill og forslag som de lovet å ta med inn i arbeidet med partiprogrammene. Leder Jan Tyriberget takket Olimb Norman og politikerne for engasjert og underholdene debatt.

Paneldebatt med høy temperatur

Pensjonistforbundet Akershus

– Kolbotn Pensjonistforening er gjort kjent med at det fra Kultur- og likestillingsdepartementet foreslås nye forskrifter som skal gjelde fra 1. januar for bingoene i Norge. De nye forskriftene vil ramme bingoene og alle frivillige organisasjoner som er avhengig av bingomidler.

Bingomidler - nye forskrifter.pdf

Brev til Kultur- og likestillingsdepartementet.pdf

Vedlegg

Anne_Grethe_Eriksen

Dette vil ikke bare gå utover oss!

Vi understreker at prognosene i denne artikkelen ikke er det endelige resultatet for årets trygdeoppgjør – men kan gi deg en pekepinn på hva økningen kan bli.

Uføretrygden skal få en årlig vekst i takt med lønnsveksten. Hvilket anslag på lønnsveksten som skal legges til grunn er imidlertid ikke klart ennå. I denne prognosen har vi lagt til grunn SSBs anslag på 5,2 prosent, som også er størrelsen på rammen for frontfagoppgjøret.

## Prognosen

Prognosen er:

*   **4,56 prosent økt uføretrygd fra 1. mai 2024.**
*   **Dette gir en årlig uføretrygd som er 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023.**

«Pensjonistforbundets mål er at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme omtrent som lønnsveksten.»

## Eksempel på økt uføretrygd

NB! Alle beløp er før skatt.

Dersom du har en månedlig uføretrygd på 25 000 kroner i april 2024, vil den øke med 4,56 prosent, til 26 140 kroner, fra 1. mai 2024. NAV utbetaler økt uføretrygd 20. juni, og da også med etterbetaling for mai måned. Veksten i dette eksempelet er 1 140 kroner per måned, som er 13 680 kroner mer i årlig pensjon.

[Prøv vår kalkulator som beregner økningen av din uføretrygd](https://www.pensjonistforbundet.no/kalkulator-for-uforetrygd)

## Hvordan beregnes økningen av uføretrygden?

Din samlede uføretrygd i 2024 skal øke i takt med lønnsveksten. Økningen fra 1. mai skal sikre at årsveksten i din uføretrygd øker i takt med den anslåtte årsveksten for gjennomsnittet av lønnstakere.

Vår prognose anslår årsveksten til 5,15 prosent i 2024.

## Hva ligger til grunn for prognosen?

*   Prognosen er basert på Statistisk sentralbyrås (SSB) anslag for lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024 (SSB, 15. mars 2024).
*   Når trygdeoppgjøret gjennomføres, skal vi imidlertid bruke regjeringens anslag på lønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Dette legges frem 14. mai.
*   I vår prognose inngår også et avvik mellom den forventede lønnsveksten som ble lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2023, og den faktiske lønnsveksten som SSB har beregnet etter at 2023 var over. For 2023 er det et negativt avvik på 0,05 prosentpoeng på lønnsveksten som det skal tas hensyn til i trygdeoppgjøret i 2024. Dermed blir den anslåtte årsveksten 5,15 prosent, og ikke 5,2 prosent.

## Hvorfor viser prognosen en lavere vekst fra 1. mai enn den årlige veksten?

Det skyldes at deler av økningen kommer fra et overheng fra i fjor. Uføretrygden økte med 6,41 prosent fra 1. mai 2023. Uføretrygden din er dermed 6,41 prosent høyere i perioden januar til og med april i 2024, sammenlignet med januar til og med april i 2023.

For at samlet uføretrygd skal bli 5,15 prosent høyere i 2024 enn i 2023 må uføretrygden øke med 4,56 prosent fra 1. mai.

## Et eksempel som illustrerer årsveksten og veksten fra 1. mai

Lise har en årlig uføretrygd på 300 000 kroner i januar 2023. Den økte med 6,41 prosent til 319 230 kroner fra mai 2023.

*   Lises totale trygd i 2023 var 312 820 kroner. _300 000 kr x 4 måneder/12 + 319 230 kr x 8 måneder/12 = 312 820 kroner_
*   I 2024 er Lises trygd 319 230 kroner fra januar til og med april. Den øker med 4,56 prosent til 333 787 kroner fra 1. mai.
*   Lises totale trygd i 2024 blir 328 935 kroner. _319 230 kr x 4 måneder/12 + 333 787 kr x 8 måneder/12 = 328 935 kroner._
*   **Lises trygd i 2024 er 5,15 prosent høyere enn i 2023:** (328 935 kroner - 312 820 kroner) /312 820 = 5,15 prosent.

## Skal det ikke forhandles?

Pensjonistforbundet har et mål om at reguleringen av pensjon og uføretrygd skal avtales gjennom reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten. Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår.

Med dagens regelverk blir oppreguleringen i stor grad bestemt av forhold vi ikke kan påvirke, og det er lik prosentvis vekst for alle.

I trygdeoppgjøret er det såkalte drøftinger. Det er ingen reelle forhandlinger om økningen. Det følger av lov og forskrift at uføretrygden skal øke i takt med lønnsveksten.

## Hva gjør Pensjonistforbundet?

Selv om trygdeoppgjørene ikke avgjøres gjennom forhandlinger, legger Pensjonistforbundet frem en rekke krav til regjeringen. Det gjennomføres blant annet drøftinger der vi diskuterer om «særlige forhold» har påvirket beregningen av lønnsveksten, og om dette skal tas hensyn til i oppgjøret.

Kravene vi legger frem, innebærer også at vi tar opp saker utover selve oppreguleringen som kan tas inn i forhandlingene om revidert statsbudsjett for inneværende år eller statsbudsjettet for neste år. I fjor løftet vi blant annet krav om skjerming av levealdersjustering for uføre, noe det ble gjennomslag for i forbindelse med pensjonsforliket tidligere i år.

[Les mer om vår vurdering av pensjonsforliket her](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/pensjonsforliket----ikke-godt-nok-for-dem-med-de-laveste-pensjonene)

[Nyheter om pensjon.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter?page=1&categories=2NSOW4yoR1u0hfK6dKV45u)

Viktige datoer for trygdeoppgjøret 2024

*   **22. mars:** Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) avgir rapporten _Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024._ Her publiseres blant annet lønnsveksten for 2023, samt anslag for forventet prisvekst i 2024. Prisvekstanslaget brukes i lønnsoppgjørene. TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. 
*   **8. april:** Møte i «engere utvalg», hvor Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret møter regjeringen for å drøfte deler av tallgrunnlaget som benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **14. mai:** Regjeringen legger frem revidert nasjonalbudsjett. Her publiseres regjeringens anslag på forventet lønnsvekst og prisvekst i 2024. Disse tallene skal benyttes i trygdeoppgjøret.
*   **16. mai:** Trygdeoppgjøret er i gang. Pensjonistforbundet og de øvrige organisasjonene som deltar legger frem sine krav til regjeringen, og tar opp eventuelle «særlige forhold» som det eventuelt skal tas hensyn til.
*    **23. mai:** Trygdeoppgjøret avsluttes. Årets økning av pensjon, uføretrygd og grunnbeløpet presenteres.
*   **Tidlig juni:** Regjeringen sender Stortingsmelding om regulering av pensjoner i 2024 og pensjonisters inntektsforhold til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 
*   **Midten av juni:** Stortinget fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.
*   **20.** **juni:** NAV utbetaler oppregulert pensjon, inkludert etterbetaling for mai måned.

Prognose for økning av uføretrygd i 2024

Det sa Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen da han innledet SAFO-konferansen 2024 sammen med Tom Tvedt, som er leder for SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner).

Hovedmålgruppen for konferansen var folkevalgte og ansatte i kommunene. Det er nettopp i kommunene at mye av arbeidet fremover må gjøres.

Les mer om [Bo trygt hjemme-reformen](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert) og [Pensjonistforbundets boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

## Bekymret for pensjonisters økonomi

– Det sies at eldre må ta ansvar for å planlegge egen bosituasjon. Da må vi sikre at alle har mulighet til å ta det ansvaret. Jeg er bekymret fordi det allerede er stor økonomisk forskjell mellom pensjonister. Ikke alle har mulighet til å klare dette, sa Davidsen. 

I tillegg til faglige innlegg fra blant annet NOVA, NTNU, Husbanken, Statsbygg, og Oslo og Stavanger kommune, var en rekke politikere representert på konferansen som har fått økonomisk støtte av [Stiftelsen Dam](https://dam.no/).

– Det er veldig bra at vi har klart å samle så mange. Det viser at temaet engasjerer! Vi håper det vil bli mye godt samarbeid også lokalt i tiden fremover. Pensjonistforbundet har representanter i den enkelte kommune, og vil gjerne bidra, sa Davidsen.

## Statlige virkemidler

– Rapporten "[Eldres boligbehov](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)" ble laget av Ipsos for Huseierne og Pensjonistforbundet i 2023. Den viste at 1 av 4 eldre ikke tror de vil ha råd til å kjøpe den boligen de ønsker seg, sa Pensjonistforbundets avdelingsleder for fag og politikk, Eyvind Frilseth.

Utfordringen er særlig stor i distriktene, der eneboligprisene gjør det vanskelig å bytte enebolig med leilighet.

– Kommunene må stille opp, men det trengs også statlige virkemidler, konstaterte Frilseth.

Bra fremmøte! – Det at vi klarer å samle så mange til denne konferansen, viser at dette er et svært viktig tema, sa Jan Davidsen. 

IMG_0855 kopi

– Alle ønsker å klare seg selv

Pensjonistforbundet har levert skriftlig innspill til [Stortingets høring om Meld. St. 13 (2023–2024) Bustadmeldinga](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10005062), og deltok i dag på muntlig høring med Stortingets kommunal- og forvaltningskomite.

Vi tok opp behovet for en styrket eldreboligpolitikk, og tiltak som sikrer trygge og tilpassede boliger for eldre.

Vi støtter intensjonene om å styrke Husbanken for å fremme kommunenes boligpolitikk, spesielt med tanke på eldre. Det er viktig å tilrettelegge for at eldre kan bo trygt hjemme lengst mulig, noe som krever støtte fra myndighetene gjennom informasjon, finansiering og tiltak for boligtilpasning. 

## Vil være lønnsomt for samfunnet

En av hovedprioriteringene er å øke tilbudet av aldersvennlige boliger for å avlaste helse- og omsorgssektoren. Vi mener dette bør være en sentral oppgave for Husbanken. 

Det trengs en solid økonomisk forankring av eldreboligprogrammet, noe som må inkludere betydelige økninger i tilskuddene. Investeringer i aldersvennlige boliger vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det er også viktig å involvere eldre i beslutninger om endringer i hjemmet deres.

Som medlem i Bostøttealliansen ga Pensjonistforbundet også uttrykk for at vi savner tydelig retning og vilje til forbedringer i bostøtten. 

## Krever et reelt løft

Vi oppfordrer i våre høringssvar til en grundig gjennomgang av finansieringsredskapene som bostøtte, startlån og lån til boligkvalitet. Vi krever et reelt løft for å sikre at flere eldre kan bo i egen bolig, med lettere behovsprøving og økte tilskudd. 

Vi forventer nå kraftfull satsning fra regjeringen for å oppfylle målene om tilpassede boliger for eldre. Det er behov for konkret handling, ikke bare gode intensjoner, for å sikre trygge og tilpassede boliger for eldre i samfunnet vårt.  

[Her kan du lese høringsinnspillene fra Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen.](https://www.pensjonistforbundet.no/horingsdokumenter)

[Les om vår boligpolitikk.](https://www.pensjonistforbundet.no/boligpolitikk)

Krever tydeligere satsing på boliger for eldre

Om et par tiår vil det oppstå et alvorlig misforhold mellom antall eldre og tallet på yrkesaktive. Om 5-6 år er det flere eldre enn barn i Norge. Denne samfunnsendringen tvinger fram nye og annerledes løsninger i eldreomsorgen.

Dette var utgangspunktet for foredraget til spesialsykepleier Nils Erling Myhr på fylkesårsmøtet i PF Hedmark. Myhr listet bl.a. opp følgende årsaker til den kommende endringen i samfunnet:

Folk lever lenger, og dermed får den enkelte mange flere leveår med høy alder. Landet har - og vil få - mangel på arbeidskraft. Flere med høy alder vil bety økte individuelle behov. Det blir behov for flere egnede eldreboliger. Det stilles økte forventninger til tjenestene.

Den kommende samfunnsendringen stiller store krav til kommunene, både økonomisk og organisatorisk. - Kommunen må styre pengene dit tjenestene utføres,- så enkelt og så vanskelig er det! hevdet en av delegatene på årsmøtet.

Uansett hvor mye kommunen din greier å planlegge og tilrettelegge er det likevel viktig at den enkelte planlegger sin egen alderdom. Både fordi dette innebærer å være sjef i eget liv, og fordi en enkelte vet mest om egen helse og livssituasjon.

Myhr viste til Pensjonistforbundets aksjonsplan som er laget etter at Regjeringen i 2023 la fram eldrereformen "Bo trygt hjemme". Interesserte kan hente ned denne aksjonsplanen fra forbundets nettside.

Foredraget ble etterfulgt av en lang og engasjert debatt om bl.a. følgende temaer: Velferdsteknologiens muligheter og begrensninger, for dårlig kollektivtilbud i utkantene, for mange deltidsstillinger i kommunene, viktigheten av at den enkelte trener og mosjonerer så langt helsa tillater det, aktivering av eldrerådene, rammene til TT-ordningen, faren for at manglende ressurser til offentlig omsorg fører til økt belastning på pårørende, kan enkelte av dagens oppgaver hos fastlegene utføres av andre slik at mangelen på fastleger kan reduseres, benytte resterende arbeidskraft hos ny-pensjonistene, gjeninnføring av støtteordning til å bygge heiser i eldre boligblokker.

Planlegg din egen alderdom!

Inger Marie Stokker, sentralstyret Pensjonistforbundet, var klar i kravene som forbundet har stilt når Regjeringen nå starter arbeidet med Statsbudsjettet 2025. Forbundet har listet opp fem hovedkrav til budsjettet;

1.  Bedre økonomiske levekår og redusert ulikhet.
2.  Økt kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren.
3.  Flere aldersvennlige boliger.
4.  Økt deltakelse og aktiviteter.
5.  Egen pott til forhandlinger om eldrepolitiske tiltak.

Stokker pekte også i sitt foredrag på betydningen av årets pensjonsoppgjør. Med en stipulert lønnsvekst på 5,4 prosent og en stipulert prisvekst på 4,5%. Dette gir et snitt på 4,95%. I tillegg kommer overhenget på 0,05% fra året før.

Av nye tiltak som forbundet drar i gang i år er opprettelse av organisasjonsutvalg sentralt og lokalt, nye måter å drive medlemsverving på,- og organisasjonsopplæring på lokalplanet.

Stokker avsluttet foredraget med å takke for arbeidet som fylkesforeningen og lokalforeningene i Hedmark har utført siste året.

Fylkesleder Jan Tyriberget takket og overrakte en oppmerksomhet.

Klare krav til politikerne

Midt i en alvorlig dyrtidsperiode har regjeringen videre bestemt at den ekstraordinære strømstøtten knyttet til bostøtten skal [fjernes](https://www.husbanken.no/person/bostotte/stromtilskudd/) fra april 2024.

Finansieringen av bostøtten kuttes fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder. Dette vil få store negative konsekvenser ved at enda færre får støtte, og det blir lavere ytelser til de som er vanskeligstilte.

## Eldre har mistet støtten

Gjennomsnittlig antall mottakere i 2023 var 106 000 husstander i måneden. Kommunal- og distriktsdepartementet regner med at når strømstøtten blir borte fra april 2024, vil i snitt kun 85 500 husstander få bostøtte. Det betyr at mer enn 20 000 færre husstander vil få støtte. Dette kommer i tillegg til at 40 000 flere husstander har fått avslag på bostøtte de siste sju årene, på grunn av underreguleringer og kutt.

Pensjonistforbundet frykter at innstrammingen vil ramme de eldre hardest, fordi tallene viser at både støttenivå og antall mottakere blant de eldre har sunket mest her. De siste 13 årene er 15 000 eldre presset ut av bostøtte-ordningen. Flere eldre må dermed finansiere en større andel av boutgiftene ved å kappe inn på andre nødvendige leveutgifter, eller å flytte.

Totalbeløpet som eldre har fått i bostøtte har sunket fra 583 millioner kroner i 2010 til 377 millioner kroner i 2023. Dersom støtten til eldre skulle fulgt prisveksten, måtte den vært mer enn doblet.

Nedgangen skyldes ikke at behovet for bostøtte blant eldre har avtatt. Antallet aleneboende minstepensjonister er omtrent som i 2010, mens andelen aleneboende eldre under EUs fattigdomsgrense har økt.

Andelen eldre bostøttemottakere som eier egen bolig, har falt kraftig. Kun 7,6 prosent av de som mottar støtte, bor nå i eget hjem, mens andelen med privat leie har økt fra 19 til 36 prosent siden 2010. Systemet med likningsverdi på egen bolig gjør det svært vanskelig å få bostøtte.

## – Forventer kraftfulle grep

Pensjonistforbundet mener det i første omgang er nødvendig å opprettholde den midlertidige strømstøtten. Deretter bør satsene økes for å styrke sikkerhetsnettet for de som befinner seg i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon.

Pensjonistforbundet er medlem av [Bostøttealliansen](https://www.bostottealliansen.no/), en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som jobber for en kraftig styrking av bostøtteordning.

– Kutt og underregulering av bostøtten er uverdig. Vi ser frem til den kommende boligmeldingen våren 2024, og forventer at den vil peke på det betydelige etterslepet bostøtten har hatt for våre medlemmer. Vi forventer kraftfulle grep for å løse utfordringen, og at det vil reflekteres i revidert budsjett, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

## Svak oppfølgning fra regjeringen

I 2020 ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle utrede bostøtten og komme med forslag til forbedringer. I mai 2022 leverte de sin rapport til kommunal- og distriktsdepartementet.

Stortinget ba regjeringen om forslag til endringer senest i statsbudsjettet 2024, men regjeringen har ennå ikke lagt frem forslag om endringer i bostøtten for de med lave inntekter og høye boutgifter.

## Våre krav

Pensjonistforbundet forventer en betydelig forbedring av bostøtteordningen for eldre fremover. Bostøtten skal bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet, og sørge for at utsatte grupper sikres en verdig bosituasjon og unngår fattigdom.

**Vi mener at**

*   støtten må opp til 2010-nivå, og være i tråd med inntekts- og bokostnadsveksten i perioden.
*   inntektsgrenser og boutgiftstak må justeres i tråd med reelle utgifter
*   strømstøtten må opprettholdes, og så innarbeides i den ordinære bostøtteberegningen

Notat Pensjonistforbundet bostøtten 2024.pdf

Notat Bostøttealliansen feb2. 2024.pdf

Bostøtte for eldre i fritt fall: Vi krever handling

Bostøttealliansen og Pensjonistforbundet har [tidligere advart sterkt](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bost%C3%B8tte-for-eldre-i-fritt-fall--vi-krever-handling) mot en langvarig underregulering av bostøtten, som skal være et boligsosialt virkemiddel for vanskeligstilte. Vi har rettet skarp kritikk mot regjeringens nedskjæringer i bostøtten fra 4,7 milliarder til 3,9 milliarder kroner for 2024.  

## Rødt stilte spørsmål

Med utgangspunkt i vår grundige dokumentasjon, stilte stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (R) nylig spørsmål til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) om hvor mange husstander som vil miste bostøtten fra april, når den ekstraordinære strømstøtten fjernes. 

[Statsråden svarte](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=97858) at 25 000 færre vil få bostøtte, og at ytterligere 43 000 husstander får kutt i støtten. Han viser til at strømmarkedet er bedre, slik at det er «(…) på tide å kome attende til ein normalsituasjon». Dette mener vi er en skjev fremstilling. De midlertidige kriseordningene har i begrenset grad dekket over en vedvarende underregulering av den ordinære ordningen.

40 000 flere husstander har allerede fått avslag på bostøtte på grunn av underreguleringer og kutt de siste sju årene. 15 000 enslige eldre har videre blitt presset ut av bostøtteordningen de siste 13 årene.  

## Forventer bedring i boligmeldingen

Pensjonistforbundet er medlem av Bostøttealliansen, en samarbeidsallianse med 20 organisasjoner som krever at satsene økes, for å hjelpe de som står i en økonomisk utfordrende bo- og livssituasjon. Vi forventer betydelige forbedringer i bostøtteordningen i den kommende boligmeldingen, som regjeringen vil legge fram våren 2024.

Statsråden tar bostøtte fra nesten 70 000 vanskeligstilte 

– Vi er bekymret for kjøpekraften til de med lavest pensjon, og for de økende forskjellene. Gode, verdige og aktive liv forutsetter økonomisk trygghet, innledet forbundsleder Jan Davidsen.

## Boliger og frivillighet

Pensjonistorganisasjonene har fire faste møter i året med regjeringen. Davidsen representerte landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonister, og SAKO, Samarbeidskomiteen for pensjonister, som til sammen har rundt 270 000 medlemmer.

Kravlisten som ble overlevert, inkluderte også økt bostøtte, flere aldersvennlige boliger, styrking av frivilligheten og mye mer. Davidsen etterlyste også en pott til eldrepolitiske tiltak, slik at møtene kan utvikles videre og konkretiseres.

## Noen av kravene er:

*   Forhandlingsrett i trygdeoppgjøret
*   Minste pensjonsnivå i folketrygden må over fattigdomsgrensen
*   Regjeringen må bruke det rommet handlingsregelen tillater til rettferdig fordeling
*   Bostøtteordningen økes
*   Kommunene må få en økning i frie midler på 10 milliarder kroner
*   ALIS-ordningen styrkes med 100 millioner kroner for å bedre fastlege-dekningen
*   Tannhelse blir et offentlig ansvar, og utgifter går inn i egenandelsordningen
*   Sykehusene får en økning i bevilgningene på 5 milliarder kroner
*   Retten til BPA blir uavhengig av alder
*   Mammografiprogrammet utvides til 70-74 år
*   Husbanken brukes mer aktivt for å løse utfordringen med flere aldersvennlige boliger
*   Gjeninnføre heistilskuddet for borettslag og sameier
*   50 millioner kroner til digital opplæring av eldre
*   300 millioner kroner til frivilligsentralene
*   10 millioner kroner til eldrerådsopplæring
*   Den kulturelle spaserstokken økes til 70 millioner kroner

F.v. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap), Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær Ole Gustav Narud (Sp), Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Tonje Brenna og Ragnhild Nestaas

Her kan du lese mer om våre krav til statsbudsjettet 2025.

PF og SAKO krav til statsbudsjettet 2025_PDF.pdf

Les om kravene 

Våre krav til statsbudsjettet 2025

Antallet eldre øker i årene som kommer. Flere kommer til å ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil ha behov for en bolig som er tilrettelagt for å bli gammel i. Det må derfor tas både bolig- og helsepolitiske grep for å møte utviklingen. 

Bo trygt hjemme-reformen som ble lagt frem i vår, er regjeringens svar på hvordan flere eldre skal kunne bo trygt og godt i egen bolig, lengst mulig. Forbundsleder Jan Davidsen møtte i dag på Stortinget for å delta i høring om reformen. Han representerte Pensjonistforbundets 255 000 medlemmer, som er midt i målgruppa for reformen. 

Reformen har fire satsningsområder:

*   Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
*   Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
*   Kompetente medarbeidere
*   Trygghet for brukere og støtte til pårørende

## Kan bli en reform uten ressurser

– Vårt hovedinntrykk er at reformen har gode beskrivelser og enkelte gode tiltak, men vi er i tvil om finansieringen, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet mener at dersom reformen skal lykkes, må det statlige virkemiddelapparatet styrkes, kommunene få betydelig økning i frie inntekter, og frivilligheten må sikres gode, forutsigbare forhold.

Å bo trygt hjemme innebærer ikke kun en tilpasset bolig, men også sosial trygghet, aktiviteter og forebyggende helsetiltak, at man behersker digitale verktøy, samt er trygg på å motta tjenester i eget hjem.

Uten finansiering er det dessverre en fare for at reformen, i likhet med forgjengeren _Leve hele livet_, vil bli omtalt som en reform uten ressurser.

## Våre høringsinnspill

Du kan lese hele høringsnotatet fra Pensjonistforbundet lenger ned. Det tar blant annet opp følgende:

*   Det er stort behov for økte digitale ferdigheter og mer kunnskap om velferdsteknologi, men det er ikke foreslått midler til [Pensjonistforbundets prosjekter](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/budsjettet-vil-ramme-pensjonistforbundets-arbeid-med-%C3%A5-hindre-digitalt-utenforskap) innen området.
*   Den kulturelle spaserstokken må få mer midler, og også omfatte hjemmeboende eldre.
*   Rammevilkårene for frivillige må være gode og forutsigbare; full momskompensasjon må garanteres og det må satses mer på frivilligsentralene.
*   For å få flere boliger tilpasset eldre, må Husbanken ha målrettede tiltak som kompenserer for markedets utilstrekkelighet. Det er en lønnsom samfunnsøkonomisk investering, og en forutsetning for at reformen lykkes.
*   Bo trygt hjemme-reformen må ikke bli en erstatning for nødvendige tjenester. Andelen over 80 år og forekomsten av demens er sterkt økende, og flere vil få behov for hjelp som ikke kan ytes i eget hjem.
*   Det trengs fleksible avlastningstilbud og en primærkontakt for pårørende til personer med demens.
*   Eldre som bor hjemme, må være trygge på at de får et tilpasset tjenestetilbud, og garantert en egen fastlege.

[Les mer om Bo trygt hjemme-reformen.](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/bo-trygt-hjemme-reformen-er-lansert)

Pensjonistforbundets høringsinnspill til Bo trygt hjemme-reformen.

Pensjonistforbundet_Bo trygt hjemme_Helsekom_191023. Innspill.pdf

– Ord er ikke nok hvis reformen skal lykkes

Det er lite i [statsbudsjettet for 2024](https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2024/id2994174/) som påvirker pensjonisters økonomi særskilt. Men her følger noen kommentarer til det som angår pensjonisters økonomiske forhold.

Det er viktig å huske at regjeringen ikke har flertall alene, men må forhandle med SV om et endelig budsjett. Det kan dermed komme endringer som følge av disse forhandlingene.

## **Skatt**

Skattesystemet foreslås videreført nøytralt for pensjonister. Det betyr at skatteprosenten på pensjonsinntekten forventes å bli like høy i 2024 som i 2023, for de aller fleste.

Til sammenligning settes trygdeavgiften ned fra 7,9 til 7,8 prosent for lønnstakere. Det gir litt mindre skatt til lønnstakere, og utgjør om lag 550 kroner i lavere årlig skatt for en lønnsinntekt på 600 000 kroner. Samtidig oppjusteres trinnskatten noe, så de med lønn over 1 million kroner samlet sett får en liten skatteøkning. Men det er relativt små justeringer.

Formuesskatten videreføres på samme nivå som i 2023.

## **Innstramming for enker**

Fra 2024 vil alderspensjonister som er født i 1944 eller senere og som mottar etterlattepensjon fra folketrygden, også kjent som _gjenlevendetillegg_, ikke lenger vil få denne delen av pensjonen oppregulert i de årlige pensjonsøkningene.

_Disse endringen ble vedtatt av Stortinget allerede under Solberg-regjeringen i desember 2020, men får først effekt fra og med 2024._

Dersom man for eksempel har en samlet pensjon på 300 000 kroner, hvorav gjenlevendetillegget utgjør 100 000 kroner, vil bare 2/3 av pensjonen oppreguleres neste år. Dersom den generelle pensjonsøkningen er på 3 prosent neste år, vil pensjonisten i dette eksempelet kun få en samlet oppregulering på 2 prosent, siden gjenlevendetillegget ikke skal øke.

Denne innstrammingen vil redusere kjøpekraften både for enker og enkemenn, men vil i hovedsak ramme enker, siden 95 prosent av mottakerne av gjenlevendetillegg er kvinner.

## **Realvekst for alderspensjonister**

Alderspensjonene fra folketrygden skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Gitt de anslagene for lønns- og prisvekst som regjeringen viser til i statsbudsjettet, har vi beregnet at pensjonen fra folketrygden vil øke med 4,8 prosent neste år. Pensjonene må oppreguleres med 3,06 prosent med virkning fra 1. mai 2024 for å oppnå dette.

_Årsaken til at økningen fra 1. mai 2024 er lavere enn årsveksten i 2024, skyldes den relativt høye veksten på 8,54 prosent som ble gitt fra 1. mai 2023. Økningen fra mai 2023 får helårseffekt i 2024, og det er et såkalt «overheng» fra 2023 som får virkning i 2024. Det er derfor kun nødvendig å øke pensjonene med 3,06 prosent fra 1. mai i 2024 for at din pensjon i 2024 skal være 4,8 prosent høyere enn pensjonen i 2023. I 2023 var det imidlertid motsatt, da var årsveksten lavere enn veksten fra 1. mai, med 6,9 prosent årsvekst, og en økning fra 1. mai på 8,54 prosent._

Regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3,8 prosent, noe som er en relativt kraftig nedjustering fra 2023, hvor den forventer en prisvekst på 6,0 prosent.

Med disse anslagene kan pensjonistene forvente at pensjonen øker om lag 1 prosent høyere enn prisveksten neste år, noe som betyr styrket kjøpekraft.

NB! Anslag om fremtidig prisvekst har høy grad av usikkerhet, da det er vanskelig å forutse prisutviklingen frem i tid.

Regjeringens anslag for 2023 og 2024:

**2023**

*   Lønnsvekst: 5,5 prosent
*   Prisvekst: 6,0 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 6,9 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 8,54 prosent

**2024**

*   Lønnsvekst: 4,9 prosent
*   Prisvekst: 3,8 prosent
*   Pensjonsvekst på årsbasis: 4,8 prosent
*   Pensjonsvekst fra 1. mai: 3,06 prosent

## **Strømstøtte**

Staten vil i 2024 dekke 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 73 øre/kWh for hver enkelt time i det prisområdet boligen tilhører. Det gis maksimalt støtte for et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Dette er om lag på nivå med strømstøtten i 2023, men innebærer en liten innstramming, siden andelen som dekkes, er oppjustert fra 70 øre i 2023 til 73 øre i 2024.

## **Minstepensjon**

Regjeringen har ikke forslått noen ekstra økninger av minstepensjon, til tross for at nivåene ligger under fattigdomsgrensen. Vi minner imidlertid om at regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ikke har flertall alene. De skal forhandle med SV om det endelige statsbudsjettet for 2024. Tidligere år har det gjennom forhandlingene med SV blitt gitt ekstra økninger av minstepensjon for aleneboende pensjonister.

Pensjonistforbundet ber SV å prioritere denne utsatte økonomiske gruppen i sine forhandlinger med regjeringen, slik at det også neste år gis et ekstra løft. Pensjonistforbundets mål er at ingen skal ha en pensjon som ligger under fattigdomsgrensen.

## **Bostøtte**

Regjeringen vil i 2024 videreføre det midlertidige regelverket i bostøtteordningen ut mars. Det midlertidige regelverket ble først innført i 2022 for å hjelpe personer med lave inntekter med høye strømpriser. Dette har sikret at flere får bostøtte, og mange får høyere utbetalinger enn med ordinære regler.

Regjeringen foreslår å gi ekstra utbetalinger på 1 000 kroner for månedene **januar, februar og mars** til mottakere av bostøtte, siden disse månedene som regel har ekstra høye utgifter til strøm. Er det mer enn én person i husstanden gis det et tillegg på 150 kroner per person utover de 1 000 kronene. I sum utgjør de ekstra løftene innenfor bostøtte en budsjettprioritering på om lag 500 millioner kroner.

Pensjonistforbundet mener at det midlertidige regelverket i bostøtteordningen bør gjelde hele 2024. Det svært uheldig å stramme inn økonomien til bostøttemottakere fra april når vi vet at mange sliter med økte kostnader. 

Bostøtte er noe man må søke om enten via kommunen man bor i eller via [Husbanken](https://husbanken.no/person/bostotte/). Dette er en statlig støtteordning som kan gi en ekstra månedlig utbetaling til husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter.

Dette betyr statsbudsjettet 2024 for deg som er pensjonist



Pensjonistforbundet er fornøyd med at reguleringsregimet vi bidro til å få på plass i 2021, der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av pris og lønn, viser seg å fungere.

I en tid med sterk prisstigning, får dermed også pensjonistene en nødvendig regulering av sine inntekter.

– Tallene som er lagt fram fra regjeringen i dag samsvarer med våre beregninger, og gir også pensjonistene en rettmessig kompensasjon for prisstigningen fra i fjor, sier forbundsleder Jan Davidsen.

## Etterslep fra 2021

Med anslagene i revidert budsjett blir pensjonsøkningen 6,91 prosent på årsbasis, med en økning av din pensjon på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Utover dette vil vi i trygdeoppgjøret blant annet kreve kompensasjon for et etterslep på 2,2 milliarder kroner som stammer fra 2021, sier forbundslederen.

– Vi savner tiltak rettet mot de laveste og midlere pensjonene. LO fikk berettiget skryt for styrket lavtlønnsprofil på lønnsoppgjøret, og vi kommer til å kreve tilsvarende i vårt oppgjør. Alle våre krav vil bli fremmet i møte med regjeringen mandag 15. mai, som er datoen trygdeoppgjøret starter.

## Retter opp skattetabbe

Mange pensjonister har merket at skatten har økt i år. Det har skjedd til tross for at regjeringen lovet lavere skatt for lave og midlere inntekter. 

Blant annet ville enslige minstepensjonister fått en skatteøkning på om lag 4300 kroner. [Pensjonistforbundet har reagert sterkt på dette](https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/skattesjokk-for-pensjonister---stoler-ikke-p%C3%A5-vedums-l%C3%B8fte), og mente at regjeringen måtte bruke revidert budsjett til å rette opp i de urimelige skatteøkningene.

– Vi er tilfredse med at regjeringen retter opp tabben fra det opprinnelige statsbudsjettet, og justerer satsene i skattesystemet slik at minstepensjonen fremdeles er skattefri. Men vi minner om at dette ikke er en reell skattelette, men et nødvendig grep for å rette opp skjevhetene i skattesystemet, understreker Davidsen.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse